Denne mastergradsoppgaven har hatt som siktemål å undersøke hvordan de diskursive og sosiale funksjonene til diskurspartiklene 'bare' og 'liksom' kommer til uttrykk blant ungdom i Vardø og Tromsø. Denne studien er en studie som posisjonerer seg i feltet mellom interaksjonelt orientert sosiolingvistikk på den ene siden og samtaleanalyse på den andre. Jeg har benyttet meg av teoretiske perspektiver ...

I denne masteravhandlingen er språk på flyttefot i fokus. Hva skjer med språket når man flytter på seg, og hva skjer når flyttingen skjer mellom bygd og by? Seks innflyttere i Tromsø som opprinnelig kommer fra Øksnes kommune i Nordland ble intervjuet, og gjennom transkripsjon har jeg kartlagt språkene deres. Informantene hadde bodd i Tromsø i alt fra 7 til 18 år, og gruppen utgjorde tre kvinner og ...

Denne avhandlingen avdekker fordelingen av «ikke» og «ikkje» i tromsømålet. Problemstillingen for avhandlingen er utformet som tre spørsmål: 1) Hvilken variant av nektingsadverbet er vanligst hos ungdom i Tromsø, 2) Er det forskjell mellom Tromsøya og områdene rundt? og 3) Hvordan fordeler bruken av variantene seg hos de ulike kjønnene? Analysen er basert på rapportert og faktisk bruk hos 74 ungdommer. ...

I dette mastergradsprosjektet har jeg undersøkt deler av talemålsutviklinga i Vardø. Jeg har sett nærmere på hvordan lang n og l, som opprinnelig har hatt palatal uttale i Vardø, realiseres av en gruppe språkbrukere i byen. Informantene i denne studien er 16 språkbrukere fra Vardø. Åtte av dem er i alderen 17-19 år, fire er mellom 30 og 45 år og de fire i den eldste gruppa er mellom 59 og 70 år. ...