Utviklingsdysplasi av hofteleddet hos nyfødte og spedbarn undersøkt ved UNN Tromsø, 2001-2003

Abstract

Bakgrunn: Utviklingsdysplasi av hofteleddet er en vanlig misdannelse med potensielt alvorlige komplikasjoner og sekvele hvis den ikke diagnostiseres og behandles tidlig i forløpet. Diagnostikken baserer seg på selektiv screening av individer med risikofaktorer og/eller kliniske funn ved barselundersøkelsen og verifiseres av ultralyd. Denne oppgaven tar for seg rutiner og resultater vedrørende dette ved UNN Tromsø, og er også å regne som en oversiktsartikkel. Material og metode: Vi har gjort en retrospektiv undersøkelse av alle spedbarn som fikk utført ultralydundersøkelse av hofteleddet i perioden 01.01.01 til 31.12.03, totalt 890 pasienter. Gjennom elektroniske pasientjournalsystemer har vi gjennomgått grunnlag for screening, frekvens av patologi, behandlingsmåter og resultater. Resultat og fortolkning: Sammenhengen mellom Ortolanis prøve, som gjennomføres rutinemessig i barselundersøkelsen ved UNN Tromsø, og hoftedysplasi var overraskende dårlig. Kun 3,4% av behandlingskrevende pasienter hadde positiv test. Av de 23 pasientene med bilateral dysplasi hadde kun 3 positiv Ortolani, mens 11 var uten kliniske funn. Vi fant også at seteleie var en risikofaktor som predikerte hoftedysplasi i liten grad; Det var flere uten risikofaktorer som behøvde behandling enn blant barn født i seteleie. Funnene vurderes å være av nytte innen kvalitetssikringsarbeidet omkring denne misdannelsen ved barneavdelingen UNN. Tilstanden var som forventet hyppigere blant jenter enn gutter.