Helsesøstres erfaringer med risikofamilier

Abstract

Bakgrunn Det er mye fokus på den positive utviklingen innen tannhelse i Norge, der statistikken viser at flere og flere barn er kariesfrie. Likevel ser man at det er en tydelig skjevfordeling der en liten andel av barn, har mesteparten av karies. Helsesøstre er de som har ansvaret for oppfølgingen av barns tannhelse frem til de er tre år. Tidlig identifisering av barn med risiko er viktig i forhold til forebygging av karies, samt samarbeid mellom helsesøstre og tannhelsetjenesten.

Hensikt og problemstilling Hensikten med oppgaven var å få et innblikk i barna som er hardest rammet av karies, definert som risikofamilier. Gjennom intervju med helsesøstre og deres erfaringer med disse risikofamiliene, ble deres rutiner for oppdaging og oppfølging av familiene belyst. Et annet viktig fokus var å undersøke samarbeidet mellom helsesøstre og tannhelsetjenesten, sett i lys av de nye nasjonale faglige retningslinjene for helsestasjons- og skolehelsetjenesten.

Metode Kvalitativ metode ble benyttet, og data ble innsamlet ved gjennomføring av individuelle semi-strukturerte intervjuer. Det ble intervjuet fire helsesøstre som har erfaring med risikofamilier, der informantene er ansatt på fire ulike helsestasjoner.

Resultater En god kartlegging av hver familie kom frem som det viktigste kriteriet for å oppdage antatte risikofamilier. Oppfølgingen av risikofamilier varierte mellom de ulike kommunene helsesøstrene jobbet i, der de enten hadde et skreddersydd opplegg eller ekstra konsultasjoner for familiene. Samtlige helsesøstre mente at samarbeidet med tannhelsetjenesten er for dårlig, og at et tettere samarbeid vil være fordelaktig med tanke på forbedring av risikopasienters tannhelse.

Konklusjon Et av de viktigste punktene for forebygging av karies var å kunne identifisere barn med risiko. Det vil derfor være vesentlig at det foreligger et godt samarbeid mellom helsestasjonen og tannhelsetjenesten. Et godt samarbeid og god opplæring, vil kunne bidra til at man kan iverksette forebyggende tiltak mot karies. Videre studier bør se på andre faktorer som kan være med på å motvirke skjevfordeling av karieserfaring hos barn.