Hva er potensialet for musikalsk virksomhet i barnehager?

Abstract

En stortingsmelding ca. 10 år tilbake sier om kvalitet i barnehage at «Alle barn skal få delta aktivt i et inkluderende fellesskap.». Nylig vektla Regjeringen at praktiske og estetiske fag, innbefattet musikkfaget, skal styrkes i barnehagen. Ifølge barnehagens rammeplan kan musikk sammen med andre praktiske og estetiske fag legge til rette for opplevelse av deltakelse, tilhørighet og fellesskap. Etter mange års erfaring med musikk for barn i barnehagealder og undervisning i barnehagelærerutdanningen, ble jeg nysgjerrig på om musikkens mangfoldige potensiale kan utnyttes bedre. For å imøtekomme spørsmålsstillingen ville jeg først kartlegge musikkpraksis i barnehagen da det er overraskende lite forskning på tema. En spørreundersøkelse ble gjennomført i 21 Tromsø-barnehager hvor 228 ansatte deltok. Jeg ønsket å ta rede på hvem de barnehageansatte var, deres innstilling og praksis i forhold til musikk i barnehagen, og belyse utfordringer med å legge til rette for musikkaktiviteter. Karakteristika hos de ansatte og en del andre variabler, som eksempelvis hvilke musikkaktiviteter som ble hyppigst benyttet, sammenfalt med tilgjengelig litteratur. Derimot ble det funnet nye signifikante funn assosiert med tid brukt på musikk, blant annet flere variabler knyttet til innstilling til musikk og variert bruk av musikkaktiviteter. Disse funnene, og de ansattes ytringer om behov for kompetanse og inspirasjon, kan ha noe å si for i hvor stor grad de barnehageansatte klarer å skape aktiv deltakelse i et inkluderende felleskap gjennom musikk. I tillegg kan denne kartleggingen være med på å berede grunnen for videre forskning og pedagogisk utviklingsarbeid.