Gjennom symbolene. Et jungiansk blikk på skapelse og det feminine i Voluspå

Abstract

Hovedoppgaven Gjennom symbolene. Et jungiansk blikk på skapelse og det feminine er en jungiansk analyse av det norrøne gudediktet Voluspå fra Den eldre Edda, der sammenhengen mellom skapelse og det feminine i Voluspås myter blir undersøkt. Voluspå består av mange mytefragmenter. Samtida kjente til disse mytene som den moderne leser bare kan sette sammen som et ufullstendig puslespill. Jung knytter sammen de temaer og bilder som opptrer i myter og drømmer og kaller den arketyper, et begrep som binder mytiske figurer til menneskets ubevisste sjeleliv. Gjennom en analyse av symbolene i Voluspå og andre tekster der de samme mytene er gjengitt, blir mytenes psykologiske budskap tolket. Fortellinger om skapelse som forekommer i myter blir i jungiansk teori gjerne tolket som opprettelse av ny bevissthet på det personlige plan eller i en kultur på det kollektive plan. Undergang kan tolkes som sammenbrudd i en personlig psyke eller som en kulturs undergang. Det er i utgangspunktet åpenbart at kvinnelige skikkelser ikke skaper i det norrøne, mytologiske univers som skildres i Voluspå. Hunkjønnets biologiske evne til å føde barn gjenspeiles ikke i skapelsesmytene. Analysen viser at aktiv, feminin deltakelse i den norrøne, mytologiske verden blir oppfatta somt truende i Voluspå. Når kvinnelige, mytologiske skikkelser spiller aktørens rolle, skaper det redsel. Folke Ström mener at det upersonlig skjebnesbegrepet var utgangspunkt for en utvikling mot en kvinnelig guddom som styrte skjebne i norrøn mytologi. Denne analysen tyder på det motsatte - at utgangspunktet har vært en kvinnelig guddom som styrte skjebnen. Utviklingen har nærmet seg et upersonlig skjebnesbegrep som møter oss for fullt i den norrøne mytologien. Den store gudinne, som har vært dyrket i sine ulike aspekter, har mista sin direkte tilknytning i skjebnesaspektet, trolig gjennom gradvis inntreden av patriarkalsk kultur.