Samisk nasjonaldag i skolen: Mellom feiring og markering

Abstract

Den samiske nasjonaldagen 6. februar blei innstifta i 1992 til minne om det første samiske landsmøtet eller folkemøtet i Trondheim i 1917. I dag er dagen flere steder i landet blitt en viktig dag for å lage en markering og ha en anledning til å ta opp et samisk innhold i undervisninga. Vi går i denne artikkelen inn på den samiske nasjonaldagen som ritual på skolen. Teoretisk sett ser vi til ritualperspektiver fra Cathrine Bell, performativitetsteorier fra Judith Butler og artikulasjonsbegrepet fra Greg Johnson. En viktig kontekst er det samiske samfunnets plass i den norske skolen. Samisk innhold i skolen er generelt i en prosess av å bli sterkere betona gjennom læreplaner og økt interesse i praksisfeltet (Olsen & Andreassen 2018). Som en del av dette er nasjonaldagen blitt stadig viktigere. Vi ser på hvordan dagen blir markert eller feira i to ulike skoler, på ulike læringsressursers behandling av den samiske nasjonaldagen, og setter dette i en større sammenheng av skolens behandling av samiske og urfolksrelaterte tema i undervisninga.