Anonym vitneførsel i straffesaker

Abstract

Reglene om anonym vitneførsel i straffesaker ble utformet som et tiltak i bekjempelsen av grov og alvorlig organisert kriminalitet i Norge. Oppgaven illustrerer både det samfunnsmessige og rettslige behovet for anonym vitneførsel. På bakgrunn av rettssikkerhetsmessige betenkeligheter knyttet til bruk av anonyme vitner er anvendelsesområdet gjort snevert. Under etterforskning av straffesaker kan både informasjon fra politiets informanter og kilder, og forklaring avgitt av såkalte tilfeldighetsvitner, på nærmere vilkår hemmeligholdes. Under hovedforhandling og rettslig avhør under etterforskning kan vitneforklaring fra tilfeldighetsvitner og polititjenestemenn som driver skjult etterforskning, på nærmere vilkår avgis anonymt. Oppgaven gir et innblikk i rettslige konsekvenser som oppstår ved å tillate anonym vitneførsel, samt at forholdet til EMK art. 6. belyses.