Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorLund, Øystein
dc.contributor.authorJohannessen, Inger Lise
dc.date.accessioned2020-04-16T06:10:15Z
dc.date.available2020-04-16T06:10:15Z
dc.date.issued2020-05-07
dc.description.abstractAvhandlingens hensikt har vært å undersøke hvordan et arbeid med kvalitetsutvikling realiseres i barnehager gjennom lokal styring og ledelse i kommunale barnehager. Kvalitetsplanen for barnehager i Tromsø kommune er i denne avhandlingen et eksempel på et lokalt styringsdokument som artikulerer ideer om kvalitet i barnehagene. Barnehagelederne blir i avhandlingen blant annet betegnet som translatører fordi de oversetter kvalitetsplanen gjennom ledelse av utviklingsarbeidet. Innenfor et translasjonsteoretisk perspektiv, som tar utgangspunkt i Kjell Arne Røviks analytiske rammeverk, forstår jeg overføring og implementering av ideer som «oversettelse». Oversettelse i denne sammenhengen kan forstås på bakgrunn av hvordan ledere på ulike nivåer tilpasser nye ideer til en etablert kontekst hvor personalet spiller inn på utviklingsarbeidet. Studien viser også hvor avgjørende det er at spesielt faglederne og pedagogiske lederne innehar translatørkompetanse for å få til en vellykket implementerings- og oversettelsesprosess. Oversetterne i eksisterende forskning innenfor translasjonsteori er vanligvis topplederen, mens analysen fra denne avhandlingen viser at oversettelsesprosessene av lokale styringsdokumenter blir til gjennom et samarbeid mellom ledere på ulike ledernivå og mellom det øvrige barnehagepersonalet og barnehageledelsen. Jeg kaller derfor translasjonen som foregår i barnehagene for en kollektiv oversettelsesprosess. I oversettelsesarbeidet fremstår verdsettende ledelse som et omdreiningspunkt for å lykkes med det lokale utviklingsprosjektet som kommunen satte i gang. Informantene sier at denne lederstrategien har bidratt til mer motiverte og fokuserte ansatte, uansett fag bakgrunn. Samtidig sier lederne at det er avgjørende å kjenne både sin kontekst og ansatte i personalet for å realisere et kommunalt utviklingsarbeid i barnehagene. Som en del av kvalitetsarbeidet blir selvevaluering anvendt som et internt verktøy for ledelse av kvalitetsarbeidet. I Kvalitetsplanen inngår det et selvevalueringsskjema, som de ansatte skal bruke for å vurdere egen praksis i henhold til fokusområder og mål. Funnene viser at personalet blir bevisst på hva de selv mestrer i forhold til de målene som er satt i årsplanen til barnehagen. Videre ser man at selvevaluering hjelper barnehagelederne å utarbeide og legitimere målområdene i barnehagens årsplan. Samtidig peker noen av informantene på konsekvensene av at de nå blir kontrollert og styrt av barnehageeier. Det er imidlertid ikke alle informantene som er klar over at de blir kontrollert og styrt på denne måten ifølge mine analysen. Datagrunnlaget i denne avhandlingen baserer seg på en-til-en halvstrukturerte kvalitative forskningsintervju. Informantene har vært 17 barnehageledere fra tre ulike barnehageledelsesnivå, enhetsledere, fagledere og pedagogiske ledere. Siste del av avhandlingen trekker veksler på et kritisk realistisk perspektiv på utviklingsarbeidet. I denne sammenhengen reises det et spørsmål om hva man ikke ser umiddelbart, men som allikevel er der i form av de underliggende strukturene informantene er underlagt. Funnene i avhandlingen synligjør derfor muligheter og utfordringer ved implementeringsprosesser hvor en overordnet myndighet som kommunen pålegger spesielt fagledere, men også andre barnehageledere å realisere på forhånd oppsatte mål som i hovedsak dreier seg om å oppnå resultater. Avhandlingens nøkkelord: Ledelse, barnehage, translasjonsteori, translasjonskompetanse, oversettelse, verdsettende ledelse, selvevaluering, samarbeid, ansvarliggjøring, utviklingsarbeid, implementering, «policy formulations», «agenda settings», styringsdokumenter, lærende organisasjoner og kritisk realisme.en_US
dc.description.abstractEarly Childhood Education and Care (ECEC) leadership is a field that is underrepresented in research, especially regarding the implementation of reforms and quality development. The present thesis will therefore contribute to the practice field, ECEC research field and society as a whole. The intention is to show how ECEC leaders approach implementation and translation of local policy-documents. ECEC leaders in this thesis are called translators. The material presented is based on a 17 qualitative interviews with ECEC leaders at three different leadership levels Tromsø, a city in the North of Norway. The results of the study show that ECEC leaders are active translators of local-policy-documents in their own ECEC context, in collaboration with their staff. The translator in existing research is often the senior leader, while in this thesis the leader cooperates with the staff to translate local policy-documents. This study also refers to translators on three leadership levels which influence the implementation of reforms and local quality development. Therefore, the implementation process is a collective translation process. In the present case, the leaders and the ECEC use tools from “appreciation leadership,” in their work to make their staff motivated for the work. These tools were launched as a “soft” development strategy by the municipality and enacted through self-evaluation which seeks to accomplish a set of shared goals. The last part of the thesis draws on the perspective of critical realism. According to this philosophy, the structural conditions are something the actors cannot see or observe, but they are still part of the reality. The study aims to unravel a set of these underlying structures, and the findings show that structural conditions give the leaders opportunities and challenges, and it has an impact when it comes to realization of quality ideas, including the ways in which the ECEC leaders are held accountable for the quality work by the municipality, and to reach the goals in local and national policy-documents for ECEC organization. Key words: Leadership, ECEC, implementation, collaboration, translations and policy-documents, agenda-setting, policy-making, self-evaluation, accountability, learning organization and Critical realism.en_US
dc.description.doctoraltypeph.d.en_US
dc.description.popularabstractAvhandlingens hensikt har vært å undersøke hvordan et arbeid med kvalitetsutvikling realiseres i barnehager gjennom lokal styring og ledelse i kommunale barnehager. Kvalitetsplanen for barnehager i Tromsø kommune er i denne avhandlingen et eksempel på et lokalt styringsdokument som artikulerer ideer om kvalitet i barnehagene. Barnehagelederne oversetter kvalitetsplanen gjennom ledelse av utviklingsarbeidet. Oversetterne i eksisterende forskning innenfor området er vanligvis topplederen, mens analysen fra denne avhandlingen viser at oversettelsesprosessene av lokale styringsdokumenter blir til gjennom et samarbeid mellom ledere på ulike ledernivå og mellom det øvrige barnehagepersonalet og barnehageledelsen. Jeg kaller derfor translasjonen som foregår i barnehagene for en kollektiv oversettelsesprosess. I oversettelsesarbeidet fremstår verdsettende ledelse som et omdreiningspunkt for å lykkes med det lokale utviklingsprosjektet som kommunen satte i gang. Informantene sier at denne lederstrategien har bidratt til mer motiverte og fokuserte ansatte, uansett fag bakgrunn. I Kvalitetsplanen inngår det et selvevalueringsskjema, som de ansatte skal bruke for å vurdere egen praksis i henhold til fokusområder og mål. Funnene viser at personalet blir bevisst på hva de selv mestrer i forhold til de målene som er satt i årsplanen til barnehagen. Videre ser man at selvevaluering hjelper barnehagelederne å utarbeide og legitimere målområdene i barnehagens årsplan. Samtidig peker noen av informantene på konsekvensene av at de nå blir kontrollert og styrt av barnehageeier. Avhandlingen retter til sist fokus på strukturelle forhold som er med på å forme barnehageleders praksis, og analysen viser at barnehageledere blir stilt til ansvar for lokale og nasjonale mål. Datagrunnlaget i denne avhandlingen baserer seg på 17 en-til-en halvstrukturerte kvalitative forskningsintervju. Informantene har vært barnehageledere på tre ulike barnehageledelsesnivå, enhetsledere, fagledere og pedagogiske ledere.en_US
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10037/18043
dc.language.isonoben_US
dc.publisherUiT Norges arktiske universiteten_US
dc.publisherUiT The Arctic University of Norwayen_US
dc.rights.accessRightsopenAccessen_US
dc.rights.holderCopyright 2020 The Author(s)
dc.rights.urihttps://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/4.0en_US
dc.rightsAttribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)en_US
dc.subjectVDP::Samfunnsvitenskap: 200::Pedagogiske fag: 280en_US
dc.subjectVDP::Social science: 200::Education: 280en_US
dc.titleLedelse og kvalitetsutvikling i kommunale barnehager - En kvalitativ studie om lederes igangsetting, oversetting og iverksetting av kvalitetsutviklingsarbeid i barnehagenen_US
dc.typeDoctoral thesisen_US
dc.typeDoktorgradsavhandlingen_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail
Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel

Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)
Med mindre det står noe annet, er denne innførselens lisens beskrevet som Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)