Rationality: Can it be predicted by cognitive effort, ability and thinking disposition? On the role of willingness to exert cognitive effort, thinking disposition and executive function on deliberate reasoning tasks both with and without a heuristic response.

Abstract

Å bruke intuisjon og magefølelsen, når det som egentlig kreves er nøye resonnering kan føre til feilaktige vurdering og beslutninger, ikke bare på quiz, men også ha store konsekvenser i hverdagen. Så hvorfor gjør vi det? En vanlig forklaring er at vi gjøre det fordi det er strevsomt og krever innsats å bedrive nøye resonnering, innsats vi til vanlig ikke liker. In denne studien kastet vi lys over dette forholdet mellom (vellykket) resonnering og vilje til å yte kognitiv innsats. Vi måte vilje til å yte kognitiv innsats ved å bruke to forskjellige eksperimentelle tilnærminger, samt en selvrapporteringsmåling. Og vi måte kritisk tenkning i et oppgavesett som både inneholdt spørsmål med sterke intuitive svar, og spørsmål uten intuitive svar. Alle oppgavene krevede nøye resonnering for å komme frem til det korrekte svaret, men oppgavene med intuitive svar krevde i tillegg at man ble oppmerksom på disse og unnlot å svare i henhold til de. Våre eksperimentelle tilnærminger for å måle viljen til å yte kognitiv innsats viste seg mindre pålitelige, spesielt til bruk på individuelt nivå. Derimot så fant vi at vilje til å yte kognitiv innsats, målt gjennom selvrapporteringsskjema, og høyere kognitiv evne, målt via en arbeidshukommelsestest, førte til bedre skårer på kritisk tenkning. Videre analyser indikerte derimot at dette hovedsakelig gjalt på oppgavene uten et sterkt intuitivt svar. Mens de aller fleste vil klare å utføre resonneringen som krevdes i oppgavene, synes den kritiske faktoren å være om man oppdager at resonnering kreves eller ikke, og dette ble ikke predikert ut i fra hverken vilje til å yte kognitiv innsats, eller kognitiv evne.