Show simple item record

dc.contributor.authorHolland, Ann Kjersti
dc.date.accessioned2006-09-08T12:16:32Z
dc.date.available2006-09-08T12:16:32Z
dc.date.issued2001-05-31
dc.description.abstractI denne avhandlinga har jeg forsøkt å gi en beskrivelse av språket til tolv ungdommer fra Hedmarken og antyde mulige motiv bak de ulike språklige valgene de har gjort. Utgangspunktet er kvalitativt, men jeg har benyttet en kombinasjon av kvalitative og kvantitative metodeprinsipper. Jeg har lagt vekt på å drøfte metode og hvilke konsekvenser valg av metode får for de ulike delene av en språklig undersøkelse og analyse. Materialet til undersøkelsen er samlet inn ved at jeg har intervjuet ungdommene blant venner, med det kvalitative forskningsintervjuet som mønster. Ungdommene i undersøkelsen er fra tre ulike steder på Hedmarken, Hamar, Stange og Romedal, der Hamar representerer et urbant miljø, og de to andre stedene rurale miljø. Av de to bygdene er Romedal mest preget av rurale forhold. Hovedhypotesen i undersøkelsen er at bruken av tradisjonell hedmarksdialekt vil øke med områdets grad av ruralitet. Informantene fra hvert av de tre stedene tilhører samme nettverk, men nettverkenes tetthet varierer. Analysen har jeg delt i to deler. Den første delen består av ei språklig kartlegging av informantene, basert på ti lingvistiske variabler. Den språklige analysen viser en sterk interindividuell variasjon mellom informantene. Hypotesen om at bruk av tradisjonelle hedmarksformer øker med områdets grad av ruralitet, bekreftes bare delvis. Ved hjelp av denne beskrivelsen deler jeg informantene i tre grupper ut fra i hvilken grad de har bevart trekk fra den tradisjonelle hedmarksdialekten i språket sitt. Videre forsøker jeg å antyde et endringsmønster i hedmarksdialekten med utgangspunkt i hvordan ungdommene forholder seg til de ulike språklige variablene. I den andre delen av analysen studerer jeg ulike aspekter ved ungdommenes virkelighet, deres livsverden, for på den måten å si noe om hvorfor de snakker som de gjør. Fire forklaringsmodeller på språklig variasjon og endring står sentralt: sosial nettverksteori, akkomodasjonsteori, og teoriene om en sammenheng mellom språk og identitet, og mellom språk og språkholdninger. Jeg mener alle disse modellene kan knyttes til begrepene tilhørighet og identitet. Ved å studere det informantene sier om deres kontaktnett, tilhørighet i forhold til bygd og by og om språk, forsøker jeg å finne ut noe om hvilke motiv som kan ligge bak deres valg av språklig kode. Det viser seg at ønsker om tilhørighet i forholdet mellom bygd og by har mye å si for de språklige valgene ungdommene har tatt. Konklusjonen er at hedmarksdialekten i dag er preget av sterk variasjon, og at valg av moderne eller tradisjonelle språktrekk blant annet bestemmes av i hvilken grad språkbrukerne er tilknyttet rurale eller urbane miljø, uavhengig av deres oppvekststed.en
dc.format.extent882305 bytes
dc.format.mimetypeapplication/pdf
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10037/182
dc.identifier.urnURN:NBN:no-uit_munin_80
dc.language.isonoben
dc.publisherUniversitetet i Tromsøen
dc.publisherUniversity of Tromsøen
dc.rights.accessRightsopenAccess
dc.subjectVDP::Humaniora: 000::Språkvitenskapelige fag: 010::Nordiske språk: 018en
dc.subjectungdomen
dc.subjectkodevekslingen
dc.subjectnorsk språken
dc.subjectsosial identiteten
dc.subjectHedmarken
dc.subjecttalespråkvariasjonen
dc.subjectdialekten
dc.titleHedmarksdialekten i dag. En undersøkelse av språk og språklige motiv hos 12 ungdommer fra bygd og by på Hedmarken.en
dc.typeMaster thesisen
dc.typeMastergradsoppgaveno


File(s) in this item

Thumbnail
Thumbnail

This item appears in the following collection(s)

Show simple item record