Omsorg eller formål : rasjonalitet og dilemmaer i fådeltskolen

Abstract

Avhandlingen setter fokus på pedagogisk praksis i fådelte skoler i Norge. Et gjennomgående anliggende i hele forskningsarbeidet har vært begrepet forskjellighet. Komplekse problemstillinger knyttet til variasjon i pedagogisk virksomhet og læring i slike små skoler, undersøkes og forklares innenfor et teoretisk grunnlag som er sosiologisk og antropologisk orientert. Men også psykologiske og historiske elementer er trukket inn og samlet under et kultursosiologisk fortolkende og konstruerende perspektiv. Hensikten har vært å forstå hvordan ulike sosiokulturelle forhold og strukturelle betingelser i relasjon til lærernes grunnlagsforståelser, meningsdanning og handlinger konstituerer den pedagogiske praksis i slike små skoler som forskjellig fra det generelle bildet som gis av norsk skole. Gjennom tre casestudier av små fådelte grunnskoler (størrelse 20 – 40 elever) i ulike rurale miljø i Nord-Norge, er data innhentet ved bruk av intervju og observasjon av lærere og elever. Studien viser hvordan mening om disse skolene konstrueres ved at lærere og elever handler i, og skaper kunnskap om det spesifikke miljøet de er situerte i. Studien peker på at konteksten har stor betydning for hvordan forståelsen av forskjellighet konstitueres. Denne konteksten er skapt av eksisterende og strukturerte diskurser og kunnskap om henholdsvis ruralitet og urbanitet, og er med på å klassifisere og plassere den rurale skolen som forskjellig fra det som oppfattes som det normale (den fulldelte skolen). I denne situasjonen oppstår visse særtrekk i den pedagogiske tilnærmingen som virker som dilemmaer i den praktiske og didaktiske virksomheten. Omsorg som pedagogisk form handler om meningsfull læring, og å hjelpe elevene til å oppnå mestring og kulturell kompetanse gjennom strukturene i elevenes hverdagsliv i den lokale kulturen. På den andre side er lærerne styrt av antakelser om tilpasning og standardisering for å gjøre den fådelte skolen så lik den fulldelte skolen som mulig. Disse dilemmaer styres av de doble relasjonene som knytter lærerne og skolen til stedet der de virker, til oppfattelsen av egen lærerrolle, og til rollen skolen generelt har i forhold til læring og undervisning. Positive aktiviteter og relasjonsbygging mellom skole og lokalsamfunn sees på som en integrert del av elevenes utvikling og sosialisering. Studien bidrar til en bredere forståelse av kontekstuell og sosial virkning på læring og identitetsbygging. <br>

This dissertation focuses on pedagogical action in multi-grade schools in rural Norway. A general concern throughout the study is connected to the concept difference. The intention has been to understand how socio-cultural and structural conditions in relation to teachers` fundamental understandings, meanings and actions constitute pedagogical practice in these small schools as different from the general picture of Norwegian schools. The study emphasizes that the school-context has a large impact on how inequality and difference is constituted. This context is shaped by existing and structured dominating discourses and knowledge about rurality and urbanity are active in classifying and locating the small rural school as different from the full graded urban school. Data is collected through three case studies of small rural elementary schools in Northern –Norway (20 – 40 pupils, 5 – 7 teachers). The methods used are interviews and observations of teachers and pupils. Complex approaches associated to variation in pedagogical activities and learning in such small schools are explored and explained within a sociological and anthropological theoretical background, also using psychological and historical elements within a cultural sociological interpretative and constructive perspective. The analysis shows that certain features in pedagogical approaches appear, working actively as dilemmas in the teachers` practical and didactical activities. Caring as a pedagogical form is about meaningful learning and helping pupils to master and achieve social and cultural competence through structures in their everyday life within their local environment. On the other hand the teachers are guided by assumptions about adjustment and standardising to make the small rural school as similar the conventional school as possible. These dilemmas are guided by the double relations that bond the teachers and the schools to the place where they act, to the perception of their role as teachers, and to the role school generally has according to learning and teaching. Positive activities and the construction of relations between the school and the local society are considered as integrated parts of the pupils` development and socialization. The study contributes to a broader understanding of contextual and social impact on learning and the construction of identity. It also challenges pedagogical and didactical issues concerning a place-based pedagogy.