Innflytelse av spektrogram på medisinstudenters evne til å klassifisere lungelyder.

Abstract

Innledning Med teknologisk utvikling har også stetoskopet blitt digitalisert. Digitale stetoskoper gir mulighet til å lytte til den samme lyden flere ganger, be om andres mening og til å få lyden fremstilt med spektrogram. Man kan tenke seg at spektrogram gjør klassifisering av lungelyder enklere, men vi vet ikke om det faktisk har positiv innflytelse. I denne studien vil vi derfor beskrive innflytelse av spektrogram på medisinstudenters evne til å klassifisere lungelyder. Vi vil sammenligne enigheten for klassifisering av lungelyder presentert med spektrogram og uten spektrogram. Metoder 23 medisinstudenter fra 2-5-studieår ved UiT klassifisere lungelyder presentert med og uten spektrogram. Lydene bestod av 15 normale lungelyder og 15 fremmedlyder. Lydene ble presentert i to omganger i ulik rekkefølge. Første runde med kun lyd og andre runde med lyd og spektrogram. Studentene benyttet Questback til klassifiseringen. De klassifiserte lungelydene som normale, pipelyder eller knatrelyder. Vi beregnet Cohens kappa for hver observatør og Fleiss kappa for alle samlet. Vi benyttet en adaptasjon av Hotellings T2-test for å undersøke om det var signifikant endring av kappa. Resultater For pipelyder hadde 15/23 observatører økt kappa når lyden var ledsaget av spektrogram, for én observatør var endringen signifikant (p<0,05). For knatrelyder hadde 17/23 observatører økt kappa, p<= 0,05 hos fem av observatørene. Alle signifikante endringer var i retning forbedring av kappaverdi. Fleiss kappaverdi for pipelyder uten og med spektrogram var henholdsvis k=0,511 og k=0,555 (p=0,63). For knatrelyder viste Fleiss kappa en signifikant forbedret enighet, henholdsvis k=0,223 og k=0,403 (p=<0,01).