dc.description.abstract | Sammen med politiet forvalter Forsvaret statens maktmonopol. Dette betyr at Forsvarets ledere i ytterste konsekvens må beordre undergitte til å ta liv, eller til og med ofre sitt eget. Forsvarets ledere må ha de rette ledelsesverktøyene til at organisasjonen skal kunne fungere i både disse ekstreme situasjonene, men også i hverdagen i dyp fred. De siste to omstillingene i Forsvaret inkluderer overgangen fra en enhetsbefalsordning med én søyle for alt militært personell, til en spesialistbefalsordning, som deler personellet i to kategorier. Omstillingene har allerede og vil i fremtiden endre både lederutdanningen, selekteringen, rollene og ledelseskulturen organisasjonen.
Det er i dette rollemessige veiskillet, og med «krigens krav» som den dimensjonerende konteksten at jeg har ønsket å undersøke hvordan forskjellig lederadferd fungerer i Forsvaret. For å måle en effekt av utøvd lederadferd undersøker oppgaven følgende problemstilling:
«Hvordan påvirker forskjellig lederadferd det psykososiale arbeidsmiljøet i Forsvaret?»
Som forutsetning for Forsvarets ledelsesfilosofi setter Forsvarssjefens grunnsyn på ledelse fire lederadferder som skal balanseres: De to tradisjonelle lederstilene er oppdragsorientert og relasjonsorientert lederadferd, kjent for de fleste som har gått befalsskole fra mantraet «løse oppdrag og ta vare på dine menn». Direktivet omtaler også en tredje etablert orienteringsretning, utviklingsorientering, basert på transformasjonsledelse, samt lederen som rollemodell som settes litt på siden av modellen. Sistnevnte inkluderer ydmykhet, ærlighet, driv, verdier og selvinnsikt. I tillegg til disse konstruktive lederadferdene undersøker oppgaven også destruktiv lederadferd, delt i passiv og negativ lederadferd.
Det er benyttet kvantitativ metode med data fra Forsvarets medarbeiderundersøkelse fra 2018 for å kartlegge sammenhengen mellom lederadferdene og det psykososiale arbeidsmiljøet i Forsvaret. Undersøkelsen har 9092 respondenter, og inneholder spørsmål fra QPS-Nordic, som måler arbeidsmiljø, MLQ som måler lederstiler, og spørsmål som tapper Forsvarets dimensjoner av balansert lederadferd. Statistikkprogrammet Statistical Package for the Social Sciences (SPSS) versjon 25 er benyttet til å gjennomføre korrelasjons- og regresjonsanalyser av datasettet.
Resultatene av analysene viser at oppdragsorientert lederstil har større negativ prediksjon på jobbautonomi enn det begge de destruktive lederstilene har, og at oppdragsorientert lederstil motvirker utbrenthet. Således vil oppdragsorientering kunne fungere godt i stressende omgivelser. Rollemodell er den adferden de ansatte i Forsvaret opplever mest av, men adferden er ikke den med best effekt på det psykososiale arbeidsmiljøet. Det er utviklingsorientering som har sterkest positiv påvirkning på det psykososiale arbeidsmiljøet, men dette er den konstruktive adferden de ansatte opplever minst av. Passiv lederadferd er mer destruktiv enn negativ lederadferd. Generelt er destruktiv lederadferd mindre utbredt og har mindre påvirkning på arbeidsmiljøet enn konstruktiv lederadferd. Destruktiv lederadferd er heller ikke funnet å påvirke indre motivasjon, men påvirker jobbtilfredshet negativt. Alle de undersøkte konstruktive lederadferdene er generelt positive, og samtlige utøves i Forsvaret i relativt balansert omfang.
Det mest effektive enkeltgrepet på lederadferden for å bedre det psykososiale arbeidsmiljøet i Forsvaret vil være å øke andelen utviklingsorientert lederadferd. | en_US |