dc.contributor.advisor | Kristiansen, Erling | |
dc.contributor.author | Gjerde, Klaus | |
dc.date.accessioned | 2020-06-08T08:08:42Z | |
dc.date.available | 2020-06-08T08:08:42Z | |
dc.date.issued | 2019-06-07 | |
dc.description.abstract | Bakgrunnen for oppgaven har vært å undersøke fremtidige bygningsmaterialer. Her er isolasjonsmaterialer og konstruksjonsmaterialer som betong, stål og massivtre gjennomgått. Det har i tillegg vært gjennomført et caseprosjekt hvor gjenbrukspotensialet for en bygning brukt i caseprosjektet har blitt vurdert. Videre ble livsløpsvurderinger for bygningen i caseprosjektet vurdert opp mot en tilsvarende referansebygning.
Isolasjonsmaterialene ble delt inn i tradisjonelle, høyverdige og mulige fremtidige isolasjonsmaterialer. Her kom det klart frem at høyverdige isolasjonsmaterialer blir utkonkurrert på samtlige punkter foruten om varmekonduktivitet. Spesielt knyttet til robusthet, kostnader og livsløpsvurderinger kom de tradisjonelle materialene best ut. For de mulige fremtidige isolasjonsmaterialene ble det påpekt at disse må søke å gjøre egenskapene til dagens høyverdige isolasjonsmaterialer enda bedre, slik at disse kan utkonkurrere de tradisjonelle isolasjonsmaterialene.
Av de høyverdige isolasjonsmaterialene er det spesielt vakuumisolasjonspaneler og aerogel-produkter som skiller seg positivt ut. For de mulige fremtidige isolasjonsmaterialene, kan nanoisolasjonsmaterialer være det beste man får benyttet i fremtiden. Likevel peker dynamiske isolasjonsmaterialer seg ut til å være det materialet som kan ha høyest potensial i fremtiden.
I caseprosjektet ble en eldre boligblokk brukt som utgangspunkt for å vurdere gjenbrukspotensialet for materialene som brukes i bygningen. Her kom det frem at, under visse forbehold, at betongen kan ombrukes og trevirket kan inngå i energigjenvinning.
For livsløpsvurderingene i caseprosjektet, ble det vurdert at eksisterende boligblokk har langt høyere klimagassutslipp enn det referansebygget hadde. Forskjellen var som forventet størst i fasen energibruk i drift, og var om lag 3,5 ganger høyere enn for referansebygget. | en_US |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/10037/18478 | |
dc.language.iso | nob | en_US |
dc.publisher | UiT Norges arktiske universitet | en_US |
dc.publisher | UiT The Arctic University of Norway | en_US |
dc.rights.accessRights | openAccess | en_US |
dc.rights.holder | Copyright 2019 The Author(s) | |
dc.rights.uri | https://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/4.0 | en_US |
dc.rights | Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0) | en_US |
dc.subject.courseID | SHO6261 | |
dc.subject | VDP::Teknologi: 500::Bygningsfag: 530 | en_US |
dc.subject | VDP::Technology: 500::Building technology: 530 | en_US |
dc.subject | Bygningsmaterialer | en_US |
dc.title | Fremtidens bygningsmaterialer | en_US |
dc.type | Master thesis | en_US |
dc.type | Mastergradsoppgave | en_US |