Show simple item record

dc.contributor.authorFjørtoft, Kjersti
dc.date.accessioned2020-06-11T08:11:46Z
dc.date.available2020-06-11T08:11:46Z
dc.date.issued2020-03-29
dc.description.abstractMetoobevegelsen har ført til et økt fokus på kulturelle og strukturelle forhold som bidrar til å opprettholde og usynliggjøre seksuell trakassering og diskriminering i arbeidslivet og andre sektorer i samfunnslivet. Artikkelen er en diskusjon av ulike former for urettferdighet som bidrar til å skape en slik kultur, mer presist, <i>epistemisk urettferdighet</i> og <i>implisitt bias</i>. Disse formene for urettferdighet bidrar til å skape strukturer av sosiale posisjoner hvor noen på urettmessig vis får mer makt og flere fordeler enn andre. Jeg argumenterer for at dette ikke handler om individers dårlige moral, men om at vi bevisst og ubevisst vurderer andre mennesker i lys av oppfatninger om gruppeidentiteter, stereotyper og kulturelle narrativer. Dette kan best motvirkes ved at samfunnsinstitusjonene er organisert med formål om å redusere negative effekter av våre kollektive fortolkningsrammer. Fokuset bør ligge på institusjoner, ikke individer. Det er for det første vanskelig å gjøre folk moralsk ansvarlige for fordommer de ikke er klar over at de har. For det andre, et individorientert perspektiv kan ikke anvendes på strukturell urettferdighet som mest handler om den kumulative effekten av enkelthandlinger som i seg selv ikke er urettferdige.en_US
dc.description.abstractThe «#MeToo movement» has led to an increased awareness of the kind of structural injustice that makes it hard to identify, and get rid of, sexual harassment and gender discrimination. My paper is not about the #MeToo movement or sexual harassment per se, but about the kinds of injustice embedded in ways of communicating and in how we assess each other’s statements and behavior. The first part of my paper discusses how epistemic injustice and implicit bias are present within our everyday social practices. The aim is to show how these forms of injustice contribute to supporting collective frames of interpretation that need to change in order to realize gender equality. In the second part of the paper, I argue that the best solution to avoid the negative effects of implicit bias, and epistemic injustice, is not to focus on an individual’s moral character, but to make institutions responsible. I discuss two reasons why this should be a case for institutions. First, it is hard to make people morally responsible for biases which they are unaware of. Second, structural injustice is often rooted in individual actions that are not in themselves unjust. The injustice occurs when these small actions aggregate into structural patterns of inequality.en_US
dc.identifier.citationFjørtoft K. Fra hverdagspraksis til strukturell urettferdighet. Tidsskrift for kjønnsforskning. 2020(1):39-52en_US
dc.identifier.cristinIDFRIDAID 1808340
dc.identifier.doihttps://doi.org/10.18261/issn.1891-1781-2020-01-04
dc.identifier.issn0809-6341
dc.identifier.issn1891-1781
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10037/18516
dc.language.isonoben_US
dc.publisherUniversitetsforlageten_US
dc.relation.journalTidsskrift for kjønnsforskning
dc.rights.accessRightsopenAccessen_US
dc.rights.holderCopyright 2020 The Author(s)en_US
dc.subjectVDP::Social science: 200en_US
dc.subjectVDP::Samfunnsvitenskap: 200en_US
dc.title.alternativeFrom Everyday Praxis to Structural Injusticeen_US
dc.titleFra hverdagspraksis til strukturell urettferdigheten_US
dc.type.versionpublishedVersionen_US
dc.typeJournal articleen_US
dc.typeTidsskriftartikkelen_US
dc.typePeer revieweden_US


File(s) in this item

Thumbnail

This item appears in the following collection(s)

Show simple item record