Den tidligere umatrikulerte grunnen i Finnmark: Jordfellesskap fremfor statlig eiendom?

Abstract

Den tidligere umatrikulerte grunnen i Finnmark har lenge vært betraktet som statens eiendom, noe Samerettsutvalgets rettsgruppe stadfestet i 1993 og som senere er lagt til grunn av Høyeste-rett i Stjernøya- og Nesseby-dommen i hhv. 2016 og 2018. Denne eiendomsretten var tydeliggjort i en resolusjon fra 1775, som angivelig åpnet for utvisning av jord til oppsittere i Finnmark. I dette arbeidet synliggjøres det at resolusjonen initierte utskifting av jordfellesskap – framfor utvisning av statens jord. Dette viser også at bygde- eller siidajorda; engslettene og den nære utmarka, lå i jordsameie og ikke var statlig eiendom. Statens tidligere eiendomsrett til den umatrikulerte grunnen har dannet et grunnlag for Finnmarkseiendommens rett i dag, noe som betyr at artikkelen har betydelig aktualitet for den pågående rettskartleggingen i Finnmark.

The previously unregistered /unceded land in Finnmark has long been regarded as state property, something the Sámi Right Committee's legal group confirmed in 1993, and which later was a basis for the Norwegian Supreme Court’s decisions in the Stjernøya and the Nesseby case, respectively in 2016 and 2018. Historically, this property right was presumably made clear in a resolution of 1775, which allegedly opened for the transferring of land from the State or the Crown to tenants and settlers in Finnmark. In this work it is shown that the resolution was initiating dissolution of co-owned land - rather than transferring state property to tenants. This shows that the rural areas or the siida land; the meadows and the nearby outlands, were common property and not state lands. The state's previous ownership of the unregistered/unceded land has formed the basis for the Finnmark Estate’s ownership rights today, which means that the article has considerable relevance for the ongoing judicial mapping in Finnmark.