Hvordan har «Kampkraft og bærekraft» - ny langtidsplan for forsvarssektoren påvirket den politiske tilliten i Nord-Norge? En studie med utgangspunkt i vedtaket om nedleggelse av Andøya flystasjon.

Abstract

Hensikten med denne studien har vært å se på hvordan den politiske tilliten påvirkes når sentrale interesser står i motsetning til lokale interesser, og tar utgangspunkt i langtidsplanen for forsvarssektorens vedtak om å legge ned Andøya flystasjon. Dette skapte stor motstand i den nordnorske periferien, og studien benytter seg av Rokkans skillelinjemodell for å se på hvilke ressurser de perifere aktørene kunne mobilisere til motstand mot sentrums vedtak.

Studien har benyttet en blandet metodisk tilnærming og starter med en diskursanalyse av leserinnlegg publisert i nordnorske aviser fra perioden mars 2016 til februar 2019. Analysen viser at innleggenes mobiliseringsstrategier endret seg over tid, og at omtalen av de politiske aktørene blir langt skarpere etter vedtaket. Langtidsplanen påvirker dermed den politiske tilliten negativt.

Videre blir det benyttet allerede eksisterende innbyggerundersøkelser til kvantitative undersøkelser av den politiske tilliten, som et supplement til den kvalitative analysen. Disse analysene viser at det ikke var noen signifikant større nedgang i den politiske tilliten i Nord-Norge enn i resten av landet. Når det gjeller inntrykket av Forsvaret er det kun Finnmark som har en signifikant større nedgang.

Studien konkluderer dermed med at langtidsplanen har påvirket den politiske tilliten til enkeltaktører i den nordnorske periferien, men at dette funnet ikke kan generaliseres til hele den nordnorske befolkningen.