Har innføring av digitale verktøy ført til økt brukermedvirkning? En kvalitativ intervjuundersøkelse blant veiledere i NAV.

Abstract

Det har gjennom de senere årene vært store endringen innenfor arbeids- og velferdsetaten, det har vært stor utvikling på den teknologiske siden hvor det har kommet stadig nye tilskudd, en av de siste var innføringen av den digitale aktivitetsplanen. Denne skal gjøre det mulig for arbeidssøkere å få muligheten til å være mer aktive, men fører innføringen av den digitale aktivitetsplanen til økt brukermedvirkning?

Jeg har gjort en undersøkelse blant NAV-veiledere om deres opplevelser av brukernes medvirkning i utformingen av tjenestetilbudet.

Det er tatt utgangpunkt i teori som tar for seg kontakten mellom bruker og byråkratiet på ulike måter. Teknologi i velferdstjenester er med på å styre både relasjonen mellom bruker og veileder samt praksisen til veilederen. Ulike praksislogikker har ulikt fokus og kommer til uttrykk på ulike måter. Teori om mål på grad av deltakelse gir en pekepinn på deltakelsenivået i brukerne medvirkning.

Undersøkelsen har vist at innføringen av digital aktivitetsplan gir de digitale brukerne en økt brukermedvirkning. Samtidig er det et poeng at dette kun gjelder for de digitale brukerne. De brukerne som ikke er digitale møtet på ulike hindringer som reduserer deres muligheter for deltakelse og brukermedvirkning. Disse hindringene kommer både i form av systemtekniske begrensninger, ufullstendig informasjon og veiledning om bruk av den digitale aktivitetsplanen og egen ressursmangel.