Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorMankova, Petia
dc.contributor.authorUlriksen, Christian Marelius
dc.date.accessioned2020-07-08T14:06:51Z
dc.date.available2020-07-08T14:06:51Z
dc.date.issued2020-06-05
dc.description.abstractI Fagfornyelsen har kompetansebegrepet blitt tydeligere definert. Et av de mest uttalte formålene er at det skal være mer fokus på metode som kan brukes uavhengig av kunnskapsområde og på tvers av fag, i et forsøk på å tilpasse seg fremtidens kunnskapsbehov. En konsekvens av et metodefokus i skolefaget historie kan medføre til at konkrete historiske kunnskaper ikke får like stor plass i undervisningen. Denne avhandlingen tar for seg utformingen av Fagfornyelsen med hovedfokus på læreplanen i historiefaget ved den videregående skolen. Avhandlingen har undersøkt hvilke syn om kompetanse som kommer frem i høringsinnspillene for læreplanutkastene i historie, og hvor mye påvirkningskraft disse innspillene har hatt for utformingen av Fagfornyelsen. Det har vært to læreplanutkast før den endelige læreplanen ble utgitt, hvor alle som hadde interesse kunne gi innspill til læreplanutkastene. Jeg har valgt å fokusere på hva faghistorikerne og historiedidaktikerne har uttalt seg om vedrørende kompetanse i innspillene. Jeg har foretatt en kritisk diskursanalyse av høringsinnspillene, samtidig som jeg også har sammenlignet de tre versjonene av læreplanen – de to læreplanutkastene og den endelige læreplanen – med hverandre. Undersøkelsen av høringsinnspillene tilsier at det har vært ulike syn om kompetanse, og at de ulike aktørene – historiedidaktikerne og historikerne – har gitt innspill på både ulike og samme områder. Åpne kompetansemål, handlingsrommet til lærerne, lærebokstyrt undervisning og kronologi har vært viktige emneknagger som har preget innspillene til læreplanutkastene. I enkelte tilfeller har Utdanningsdirektoratet gjort endringer basert på tilbakemeldingen, men analysen viser at aktørene ikke har hatt en stor påvirkningskraft på læreplanen. Jeg er spent på å se hvordan de åpne kompetansemålene og det vide handlingsrommet til lærerne har fungert i praksis ved evalueringen av Fagfornyelsen.en_US
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10037/18779
dc.language.isonoben_US
dc.publisherUiT Norges arktiske universiteten_US
dc.publisherUiT The Arctic University of Norwayen_US
dc.rights.accessRightsopenAccessen_US
dc.rights.holderCopyright 2020 The Author(s)
dc.rights.urihttps://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/4.0en_US
dc.rightsAttribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)en_US
dc.subject.courseIDHIS-3980
dc.subjectVDP::Humaniora: 000::Historie: 070::Annen historie: 089en_US
dc.subjectVDP::Humanities: 000::History: 070::Other history: 089en_US
dc.subjectVDP::Samfunnsvitenskap: 200::Pedagogiske fag: 280::Fagdidaktikk: 283en_US
dc.subjectVDP::Social science: 200::Education: 280::Subject didactics: 283en_US
dc.titleKompetanse for fremtiden i historiefaget på videregående skole. En historiedidaktisk studie av utformingen av Fagfornyelsenen_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.typeMastergradsoppgaveen_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail
Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel

Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)
Med mindre det står noe annet, er denne innførselens lisens beskrevet som Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)