Show simple item record

dc.contributor.advisorZachariassen, Ketil
dc.contributor.authorAdriansen, Tor Martin
dc.date.accessioned2020-07-08T14:12:02Z
dc.date.available2020-07-08T14:12:02Z
dc.date.issued2020-06-05
dc.description.abstractHøsten 2020 trer Fagfornyelsen i kraft. Alle fagene i grunnskolen og videregående opplæring skal fornyes, og dette innebærer at skolefagene vil få nye læreplaner. Utarbeidelsen av disse læreplanene var en langvarig prosess, hvor det for første gang ble benyttet innspills- og høringsrunder. Her kunne alle sende inn tilbakemeldinger til læreplanutkastene. Fokuset i denne masteroppgaven vil ligge på prosessen mellom høringsrunden og den endelige læreplanen for samfunnsfaget i ungdomsskolen. Rundt utarbeidelsen av den nye læreplanen for samfunnsfaget i ungdomsskolen har det også vært et offentlig ordskifte. Avhandlingen skal derfor kartlegge hvilke syn og holdninger som kommer til utrykk i høringsrunden og det offentlige ordskiftet tilknyttet samfunnsfaget i ungdomsskolen. En undersøkelse av hvordan de ulike disiplinene i samfunnsfaget blir framstilt i høringsutkastet og den endelige læreplanen, samt i hvilken grad det er mulig å finne igjen innspillene fra høringsrunden og det offentlige ordskiftet i den endelige læreplanen ble utført. Hvilket syn på historiefaget som kommer til utrykk i læreplandiskursen ble også undersøkt. Høringssvarene og det offentlige ordskiftet utgjør empirien i denne masteroppgaven. Gjennom mine funn ser man en rekke ulike syn og holdninger knyttet til samfunnsfaget på ungdomsskole. De fleste høringssvarene tok for seg den dominerende plassen til samfunnskunnskapen, samt den svekkede posisjonen til historiedelen og geografidelen av faget. Flertallet av høringssvarene omhandlet historiefaget hvor enkelte etterlyste harde fakta, mens andre etterlyste historiebevissthet i læreplanen. Flere tilbakemeldinger omhandlet også strukturen til læreplaner, og det var flere som opplevde planen som rotete nå som hovedområdene var fjernet. Dette kan vise til en ujevn balanse mellom disiplinene. Fra høringsutkastet til den endelige læreplanen var det tydelig at flere endringer ble gjort. Man fant igjen innspill både fra høringsrunden og det offentlige ordskiftet i den endelige læreplanen. Historiedelen fikk en sterkere posisjon i faget, men samfunnskunnskapen er fortsatt den dominerende. Geografidelen av faget opplevde ikke store endringer, noe som kan stamme av at geografi i liten grad ble tatt opp i det offentlige ordskiftet. Det offentlige ordskiftet virker å ha større påvirkningskraft enn høringssvarene, da det satte et offentlig press på Kunnskapsdepartementet med å skape en oppmerksomhet rundt de ulike temaene.en_US
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10037/18781
dc.language.isonoben_US
dc.publisherUiT Norges arktiske universiteten_US
dc.publisherUiT The Arctic University of Norwayen_US
dc.rights.accessRightsopenAccessen_US
dc.rights.holderCopyright 2020 The Author(s)
dc.subject.courseIDHIS-3980
dc.subjectVDP::Humaniora: 000::Historie: 070::Annen historie: 089en_US
dc.subjectVDP::Humanities: 000::History: 070::Other history: 089en_US
dc.subjectVDP::Samfunnsvitenskap: 200::Pedagogiske fag: 280::Fagdidaktikk: 283en_US
dc.subjectVDP::Social science: 200::Education: 280::Subject didactics: 283en_US
dc.subjectFagfornyelsenen_US
dc.subjectSamfunnsfaget i ungdomsskolenen_US
dc.subjectHøringsrundeen_US
dc.subjectOffentlig ordskifteen_US
dc.titleSamfunnsfaget i ungdomsskolen: fortsatt ett fag med tre disipliner? Fagfornyelsen og utformingen av den nye læreplanen for samfunnsfaget i ungdomsskolenen_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.typeMastergradsoppgaveen_US


File(s) in this item

Thumbnail
Thumbnail

This item appears in the following collection(s)

Show simple item record