dc.contributor.advisor | Bones, Stian | |
dc.contributor.author | Eilertsen, Asgeir | |
dc.date.accessioned | 2020-07-08T14:36:38Z | |
dc.date.available | 2020-07-08T14:36:38Z | |
dc.date.issued | 2020-06-05 | |
dc.description.abstract | Denne masteroppgaven tar for seg de såkalte Spitsbergen-forskernes utvikling som en vitenskapelig pressgruppe i perioden 1906–1920. Oppgaven søker å kartlegge deres bruk av aviser for å få politisk gjennomslag, samt hvordan avisene representerte forskernes arbeid i det offentlige ordskiftet. Tidligere forskning har fastslått at Spitsbergen-forskerne hadde stor påvirkning angående Norges overtakelse av Spitsbergen, og det er i korte drag nevnt at forskerne brukte aviser for å skape opinion om saken. Oppgaven søker å belyse dette nærmere. For å kartlegge aktørene er da pressgruppeaktivitet men særlig polarhistorieforskningens sentrale tradisjoner oppgavens teoretiske grunnlag.
Ettersom aviser danner oppgavens empiri er avhandlingens metode ankret i avisenes levnings- og beretningsaspekt. Hva avisene direkte kan fortelle om aktørene og hvilke forestillinger disse aktørene ønsket å fremme er vesentlig. Utgangspunktet for min analyse er derfor representasjonsanalyse, hvor aktørenes arbeid inngikk i en prosess hvor vitenskapelig arbeid ble brukt for å skape forestillinger om Spitsbergens viktighet og nødvendigheten av norsk kontroll over øygruppen, og hvordan disse forestillingene ble skapt og endret i løpet av perioden.
Oppgavens hoveddel er spredt utover fire perioder. Først undersøkes tiden før Spitsbergen-forskerne begynte deres aktivitet. Hovedvekten her ligger i sakens politiske utvikling og hendelsene som la grunnmuren for forskningsarbeidet og avisuttalelsene i tiden etter. Den andre perioden tar for seg Isachsens rolle som leder, hvor man klart ser at Isachsen var den overveiende mest aktive forskeren i bruken av aviser, og at hans arbeidet ble støttet opp og tildelt nasjonal betydning av andre forskere og aviser. Den tredje perioden tar for seg overgangen til Hoel som leder, og man får i denne tiden et innblikk i at ekspedisjonenes økonomiske aspekter nå begynte å bli viktigere, men at vitenskapen fortsatt sto sentralt i forskerens og avisenes utsagn. Den siste perioden er fra utbruddet var verdenskrigen til undertegnelsen av Svalbardtraktaten i februar 1920. Denne perioden var klart det største bruddet i undersøkelsen, og det økonomiske ble nærmest det eneste aspekter forskerne, staten og pressen brydde seg om. Igjennom disse periodene ser man klart utviklingen av pressgruppens tendenser, og avisenes egen utvikling speilet som regel forskerne men også den internasjonale utviklingen rundt saken. | en_US |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/10037/18785 | |
dc.language.iso | nob | en_US |
dc.publisher | UiT Norges arktiske universitet | en_US |
dc.publisher | UiT The Arctic University of Norway | en_US |
dc.rights.accessRights | openAccess | en_US |
dc.rights.holder | Copyright 2020 The Author(s) | |
dc.rights.uri | https://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/4.0 | en_US |
dc.rights | Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0) | en_US |
dc.subject.courseID | HIS-3980 | |
dc.subject | VDP::Humanities: 000::History: 070::Modern history (after 1800): 083 | en_US |
dc.subject | VDP::Humaniora: 000::Historie: 070::Moderne historie (etter 1800): 083 | en_US |
dc.title | Kampen om de kalde kyster.
Spitsbergenspørsmålet og norsk pressgruppepolitikk 1905-1920 | en_US |
dc.type | Master thesis | en_US |
dc.type | Mastergradsoppgave | en_US |