Dybdelæring – begrepet, forståelse og implikasjoner for praksis. Teoretiske idealer i møte med praktiske utfordringer

Abstract

Dybdelæringsbegrepet forstås, tolkes, beskrives og defineres forskjellig, noe som kan bidra til ulik forståelse av meningsinnholdet i begrepet. Jeg har tatt utgangspunkt i Marton og Säljö (1976) og Biggs (1984) studier og beskrivelser av dybdelæringens forutsetninger, i tillegg til styringsdokumentene som bidro til hvordan dybdelæringsbegrepet blir beskrevet, definert og anvendt i læreplanverket. Jeg så etter hva styringsdokumentene beskriver som forutsetningene til dybdelæring og om forutsetningene for dybdelæring har endret seg fra 1976-2019. I denne studien undersøkte jeg ni ungdomsskolelærere i Troms og Finnmark sin forståelse av innholdet i dybdelæring. Jeg var ute etter hvordan forståelsen av dybdelæring forholder seg til den praktiske og erfaringsnære forståelsen av gjennomføring av undervisningen. Jeg så spesifikt etter endringer i praksisforståelsen av dybdelæring, representert i de ulike delene av lærerens arbeidsprosess. Funnen viser at det kan være utfordrende å tilrettelegge for dybdelæring. Innføring av innholdet i dybdelæring krever endringer i aller delene av lærernes arbeidsprosess. Planlegging, utføring og vurdering av undervisning endres blant annet ved at elevens rolle blir mer sentral og lærerne må samarbeide mer enn tidligere. Forholdet mellom elevstyrt og lærerstyrt undervisning og om og når samarbeid er mulig, gir noen forutsetninger som kan være krevende å praktisere under dagens strukturelle rammer. Endringer gjort i det semantiske meningsinnholdet i dybdelæring og hvordan dybdelæring er blitt integrert i læreplan av Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet, kan bidra å gjøre enkelte deler av innføringen av innholdet i dybdelæring vanskeligere.