Differences in harvesting and marketing strategies between Iceland and Norway

Abstract

For decades, whitefish industries in Iceland and Norway have produced similar products and have exported to the same global markets. Nevertheless, there are indications that the Icelandic industry has been more profitable than the Norwegian industry over the same time period. Therefore, this study aims to determine if the two competing industries pursue different marketing and harvesting strategies to maximise their take of one of the region’s most valuable natural resources. To test the hypotheses, raw material supply data and product sales data were collected and analysed. The results revealed that Iceland was pursuing a differentiation strategy by exporting more high-priced, fresh whitefish fillets. This marketing strategy was aligned with a procurement strategy that focused on obtaining fresh, high-quality raw materials caught by hook. In contrast, the Norwegian industry was following a low-price strategy by catching more fish with gillnets and selling the unprocessed fresh or frozen fish at a low price. It has been argued that the superior harvesting and marketing strategies of the Icelandic industry may be rooted in factor conditions that are difficult to duplicate and a rigid institutional framework in Norway. This framework is related to the freedom to organise the value chain (i.e. by vertical integration) and the transfer of licences to vessels that can continously supply high-quality raw materials. However, to adopt the Icelandic institutional framework, Norwegian authorities must take pivotal steps.

Norge og Island har lenge vært konkurrenter. De fanger mange av de samme artene og produserer like produkter som eksporteres til et globalt marked. Flere forhold tyder på at islandsk fiskeindustri har hatt bedre lønnsomhet enn den norske. Denne analysen retter derfor oppmerksomheten mot om industrien på Island og i Norge har valgt ulike høstings- og markedsstrategier. I analysen benyttes data fra fangst og produksjon av hvitfisk i de to landene. Resultatene i analysen viser at islandsk fiskeindustri har valgt en annen markedsstrategi enn den norske. Islendingene produserer langt mer høyt priset ferske filetprodukter enn nordmennene. Denne markedsstrategien er godt koordinert med høstingsstrategien som er valgt. Særlig påfallende er det at en langt større andel av fisken fanges med krokredskaper enn i Norge. I Norge er det valgt en lavprisstrategi. Her fanges fisken i en intens vintersesong og garn er et effektivt og dominerende fangstredskap. Den norske produktporteføljen er da også dominert av konvensjonelle produkter. I tillegg eksporteres det en stor andel ubearbeidet rund hvitfisk – både fersk og rundfrossen. I analysen diskuteres det om nordmenn kan kopiere islendingenes fangst – og produksjonsstrategi. Det konkluderes med at det er mulig å kopiere islendingens forvaltning av fiskeressursene og regler for økonomisk organisering. Islendingene har imidlertid bestander med et annet vandringsmønster enn de norske. Det vil derfor være vanskelig for nordmenn å kopiere islendingens suksess – selv om det blir gjort forsøk på å kopiere islandsk forvaltning.