Hvordan få trygghet i en kropp som trenger hjelp? - Personer med funksjonsvariasjon sine fortellinger om møter med hjelpeapparatet etter seksuelle overgrep

Abstract

Denne masteroppgaven belyser relasjonene mellom hjelpeapparatet og funksjonsvarierte som har opplevd seksuelle overgrep. Hjelpeapparatet defineres som primær- og spesialisthelsetjeneste, samt ansatte i skole og andre hjelpesystemer. Både psykisk og fysisk hjelpeapparat er inkludert i oppgaven. Studiens analyse og diskusjon bidrar med relevante refleksjoner for de som i sitt yrke møter funksjonsvarierte som kan ha opplevd seksuelle overgrep. Spesialpedagogens rolle ovenfor overgrepsutsatte elever med fysisk funksjonsvariasjon diskuteres. Empirien er samlet inn ved intervju av ti personer i alderen 18-35 år med en medfødt, fysisk funksjonsvariasjon som har opplevd seksuelle overgrep. Vitenskapsteoretisk er studien en blanding av kritisk realisme og hermeneutikk. Studien er induktiv, og det teoretiske rammeverket er «Critical disability studies». På bakgrunn av dette brukes normkritiske begreper, og legger til grunn en menneskerettslig forståelse av funksjonsvariasjon. Studiens empiri ble analysert tematisk, den overordnede kategori var «Hvordan få trygghet i en kropp som trenger hjelp?». Studiens funn tyder på at det å oppnå denne tryggheten i etterkant av seksuelle overgrep er svært krevende. Informantene opplever at hjelpeapparatet ikke klarer å møte dem på tosidigheten det innebærer å være utsatt for seksuelle overgrep i en funksjonsvariert kropp. Studiens funn er delt i fire tema: «Det generelle», «Det særegne», «Å navigere i et hjelpeapparat som ser deg stykkevis» og «Å gjenopprette livet». Noen av vanskene til studiens informanter er generelle, sammenfallende med normfungerende vansker i etterkant av overgrep. Det særegne tar for seg det som er spesifikt for funksjonsvarierte etter seksuelle overgrep. Flere av informantene opplevde at overgriper utnyttet funksjonsvariasjonen for å kunne utføre overgrepet, for eksempel ved å fjerne hjelpemidler. Studiens informanter opplevde at hjelpeapparatet hadde en stykkevis tilnærming der det enten var funksjonsvariasjonene eller de seksuelle overgrepene som var tema. I etterkant av seksuelle overgrep trengte informantene en større trygghet i hverdagen, dette påvirket hvilke tjenester informantene ønsket. Flere oppgav at Brukerstyrt personlig assistent (BPA) spilte en sentral rolle i gjenopprettelsen av livet. Det er en av de særegne aspektene som vil være sentrale for hjelpeapparatets utforming av tjenester til denne gruppa. Avslutningsvis kommer en oppsummering av studiens implikasjoner for spesialpedagogisk praksis.

This master thesis addresses the relationships between support services and people with disabilities/Crip people after sexual abuse. Based on the theoretical framework the study uses the term Crip for the young adults with disabilities that participated in this project. Support services are defined as primary health care, hospitals, schools, and other support services. Both physical and mental services are included. The analysis and discussion include relevant reflections for any professional who within their line of work will meet Crip people that might have experienced sexual abuse. The implications for special education practices and educators working with sexually abused disabled youth is discussed. The empirical data was collected by interviewing ten young adults between 18-35 years old, all with congenital physical disabilities, that have experienced sexual abuse. The scientific theory is a blend between critical realism and hermeneutics. The theoretical framework is Critical disability studies. Analysis of the empirical data identified the main category as “How to be safe in a body that needs help”. The findings suggest that finding safety in your body after sexual abuse was demanding, as many of the informants have not yet achieved this security. A key experience was that the support services were not ready to meet the duality of being sexually abused in a Crip body. The main findings are divided into four themes, “the general”, “the peculiarity”, “navigation in a piecemeal support service”, and “to rebuild a life”. The general theme showed that many of the difficulties the informants experienced concurred with earlier research for nondisabled sexual abuse victims. The peculiarity deals with experiences that are different and specific for Crip people who have experienced sexual abuse. Several of the informants found that abusers exploited their physical challenges in order to carry out the abuse, for example by removing wheelchairs or guide dogs. It is the peculiar aspects that will be central when the support systems plan services for this group. The informants felt that the support services had a piecemeal approach, in which they focused on either the disability or the sexual abuse. Due to the sexual abuse the informants required a greater sense of security in everyday life and affected which services they wanted. Several stated that User-Controlled Personal Assistant (UCPA) played a key role in life recovery. I conclusion the study’s implications for special education is presented.