«Derfor har vi lite felles å bygge på når samer og norsktalende nordmenn skal forsøke å forstå hverandres språk». En kritisk nærlesing av læreverk i norskfaget på ungdomsskoletrinnet

Abstract

Denne oppgaven handler om hvordan samiske språk og språkforhold framstilles i lærebøker i norskfaget på ungdomsskoletrinnet. Det empiriske materialet består av fem basisbøker i norskfaget på ungdomsskoletrinnet utgitt av Gyldendal i perioden 1997–2014, og den metodiske og teoretiske tilnærminga er en kritisk diskursanalyse. Jeg har brukt det Foucault (1970) har pekt ut som tre interne prosesser som styrer diskursen, kombinert med Irvine og Gals (2000) språkideologiske rammeverk. Jeg har gjort en nærlesing og analyse av tekst som behandler det samiske i læreverkene, og brukt begreper fra de teoretiske perspektivene for å tolke funnene mine. Analysen viser at det er enkelte momenter som har utviklet seg fra 1997 og fram til i dag: Urfolksperspektivet er blitt mer tydelig og framstillinga av samisk språk er mer moderne og dagsaktuell. På den andre siden er sosiolingvistisk mangfold i det samiske språkområdet i liten grad behandlet. Samtidig kan det se ut som at behandlinga av det samiske ikke vies nok oppmerksomhet i form av kvalitetssikring, slik at en del av den informasjonen som blir formidlet er feil, mangelfull eller unyansert. Disse funnene viser behovet for en mer nyansert og virkelighetsnær framstilling av samiske språk og språkforhold (og det samiske generelt) i lærebøker knyttet til Kunnskapsløftet 2020 (også kjent som Fagfornyelsen), samtidig som det blir tydelig at lærere i skolen må ha kompetanse til å nyansere og supplere innholdet i de lærebøkene som allerede er i bruk. Alt i alt er det behov for et kvalitets- og kompetanseløft innenfor opplæring om samisk innhold.