Livsmestring i skolen - Svaret på ropet om mer kompetanse i psykisk helse i skolen? En kvalitativ dokumentanalyse av ulike aktørers ønsker og forventninger til undervisning om psykisk helse i skolen

Abstract

Hensikten med denne studien er å undersøke fremveksten av det nye tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring som innføres i skolen høsten 2020. Vi identifiserer først ønsker fra ungdommer og eksperter knyttet til undervisning av psykisk helse i skolen. Deretter analyserer vi den politiske prosessen som lå til grunn for innføringen av folkehelse og livsmestring. Gjennom studien undersøker vi i hvilken grad det nye tverrfaglige temaet er et svar på ungdommers og eksperters ønsker og forventninger.

Studien bygger på et kvalitativt forskningsdesign med dokumentanalyse som metode. Datagrunnlaget består av leserinnlegg skrevet av ungdommer, innlegg og artikler fra eksperter og politiske dokumenter som omhandler fagfornyelsen 2020.

Analysen av leserinnleggene viser at ungdommer ønsker å normalisere psykisk helse, lære om tanker og følelser, samt få kunnskaper om teknikker og verktøy som kan hjelpe dem å opprettholde sin egen psykiske helse. Videre viser analysen at ungdommer ønsker obligatorisk og regelmessig undervisning av psykisk helse. Ekspertene legger vekt på mange av de samme elementene som ungdommene gir uttrykk for. I tillegg til at de understreker viktigheten av at de unge får lære om tanker og følelser, samt får tilgang til verktøy for å skape handlingsdyktighet i vanskelige situasjoner, legger de også vekt på viktigheten av at de unge får kunnskapen om hvordan man kan snakke med personer som har det vanskelig. I likhet med ungdommene ønsker ekspertene regelmessig undervisning av psykisk helse og noen av dem ønsker eksplisitt at psykisk helse skal være et eget fag i skolen. Analysen viser at ekspertene mener at skolen er en god arena for undervisning av psykisk helse, men at en kompetanseheving blant lærere er nødvendig.

Analysen av de politiske dokumentene viser at fokuset på faglig læring står sterkt i det politiske systemet. Dette kan se ut til å ha fått konsekvenser for omfanget og konkretiseringen av undervisning om psykisk helse. Kunnskaper om tanker og følelser er blant annet lite inkludert i det nye læreplanverket.

På bakgrunn av analysen, kan en tenke seg at ungdommene og ekspertene til en viss grad har blitt hørt. Ønskene om undervisning i psykisk helse kommer til uttrykk i folkehelse og livsmestring. Likevel kan det hevdes at innføringen av temaet ikke er et fullstendig svar på alle ønsker og forventninger som ungdommene og ekspertene hadde.