Den rettslige problemstillingen har blitt aktualisert av både faglig debatt og samfunnsdebatt etter lovendringen i 2017. Det har blant annet dukket opp kritikk fra medisinsk hold om at loven ikke fungerer etter hensikten, og det er vist til konkrete saker der personer har blitt vurdert til å være samtykkekompetent med alvorlige konsekvenser. Oppgaven forsøker å belyse hvorvidt lovendringen har ...

Avhandlingen tar for seg overleveringsregelens stilling i norsk rett etter dommen HR-2021-2248-A.

Tema for denne avhandlingen er kryptovaluta som formuesgode. Gjennom sammenligning med andre formuesgoder og anvendelse av beslagsrettslige regler, vil jeg søke å klarlegge hvordan kryptovaluta opererer som formuesgode. Med dette menes å avdekke hva som er fellestrekk mellom kryptovaluta og andre formuesgoder, og hva som er særegent ved kryptovaluta. Dette vil danne grunnlag for å vurdere i hvilken ...

Temaet for denne masteroppgaven er korrupsjon og habilitet, med særlig vekt på grensen mellom lovlige vennetjenester og straffbar bestikkelse i kommunal sektor. Oppgaven tar derfor stilling til det forvaltningsrettslige og strafferettslige krysningspunktet mellom vennskapshandlinger, korrupsjon og habilitet. I den sammenheng legges det særlig vekt på innholdet i tilknytningskravet «i anledning ...

-

Temaet for avhandlingen er rettskraftsvirkningen for avvisningskjennelser, altså kjennelser som avviser et søksmål fra domstolene. Et særskilt spørsmål oppgaven legger opp til er om rekkevidden av rettskraftsvirkningene varierer i utstrekning med de ulike grunnlagene for avvisning. Oppgaven tar for seg reglene om rettskraft på sivilprosessens område. Siktemålet med oppgaven er å gjøre rede for ...

En redegjørelse av ansvarsgrunnlag for autonome skip i norsk rett. Avhandlingen søker å redegjøre for hvorvidt, og på hvilket grunnlag reder kan bli erstatningsansvarlig for skade voldt av autonomt skip. Avhandlingen er en redegjørelse av någjeldende rett, men ansvarsgrunnlag for autonome skip de lege ferenda drøftes også.

Temaet for oppgaven er skjønnsmarginens plass i folkeretten generelt, hos EMD, og hos norske domstoler. Oppgavens hovedfokus er statens skjønnsmargin etter Den europeiske menneskerettskonvensjonen og norske domstolers prøvingsintensitet av EMK.

Oppgaven tar sikte på å fremstille vilkårene som må være oppfylt for at påtalemyndigheten kan ta og opprettholde beslag. Avhandlingen omfatter både den positive og negative adgangen til å ta beslag. En sentral del av oppgaven er å undersøke om Norges folkerettslige forpliktelser medfører at de nasjonale reglene må tolkes innskrenkende.

Temaet for denne oppgaven er gyldigheten av vedtak om utestenging ved eksamensfusk, jf. universitets- og høyskoleloven§ 4-8 (3). Problemstillingen som reises i oppgaven er om bestemmelsen gir tilstrekkelig hjemmel for utestenging ved eksamensfusk, vurdert ut fra de krav som må stilles til hjemmelsgrunnlaget.