Sykepleiefaglig ansvar for isolerte pasienter i sykehus

Abstract

Studiens utgangspunkt var at grunnet økt antibiotikabruk og antibiotikaresistens, vil det i fremtiden være vanskeligere å behandle infeksjonssykdommer, og vi kan oppleve å få flere pasienter innlagt på isolat i sykehus. Problemstillingen er: Sykepleiefaglig ansvar for isolerte pasienter ved medisinske avdelinger på sykehus: Hvordan kan sykepleien organiseres for at pasienter skal få det bedre på isolat?

Metoden som er benyttet er kvalitativ forskningsmetode. Studien er gjennomført med fokusgruppeintervju bestående av tre sykepleiere med minimum ett års erfaring som sykepleier ved medisinsk sengepost på sykehus. Analysen av data er utført med inspirasjon fra sosiolog Aksel Tjora.

Tidligere forskning fokuserer i stor grad på hvordan sykepleier kan forbedre seg, eller hvordan de kan gjøre isoleringsregime best mulig for pasienten, utfra et pasientperspektiv.

Studiens hovedfunn er at sykepleiere opplever det å ha ansvar for isolerte pasienter i sykehus, som en økt arbeidsbelastning. Videre at sykepleiere opplever å ha manglende kunnskap om infeksjonssykepleie og smitteregimer. Til slutt opplever sykepleierne å føle seg alene om ansvaret for den isolerte pasienten, ved at de blir stående alene om å observere pasienten.

Av studien kan vi se at større fokus på opplæring av sykepleie til den isolerte pasienten, kan være hensiktsmessig for at sykepleiere skal føle seg trygge i ansvaret for disse pasientene. Et økt fokus på isolerte pasienter kan også bidra til at sykepleiere syns infeksjonspasienten på isolat er en spennende pasientgruppe å jobbe med.