Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorTunby, Jorunn
dc.contributor.authorBorud, Martin Andreas
dc.date.accessioned2020-10-19T11:51:11Z
dc.date.available2020-10-19T11:51:11Z
dc.date.issued2020-06-03
dc.description.abstractBakgrunn og hensikt: Forståelsen av hva som gjør at ungdom selvskader eller har selvmordstanker er varierende blant helsearbeidere, og det er en oppfatning blant kolleger om at det føles vanskelig og utfordrende å møte denne gruppen ungdom. Hensikten med studien er å se på ulike grunner til hvorfor ungdom velger å selvskade eller forsøker å ta sitt eget liv, og sette det inn i en større kontekst av hvordan barnesykepleieren oppfatter og møter denne typen ungdom og hvordan man kan gi best mulig sykepleie i disse møtene. Problemstilling: Hvordan kan vi som barnesykepleiere møte ungdom som har selvskadet, på en best mulig måte? Metode: Det er benyttet litteraturstudie som metode, og det er blitt gjort søk i tre databaser for innhenting av artikler. Artikler er lest og vurdert ved hjelp av vurderingsverktøy, med fokus på relevans og kvalitet. Både kvalitative og kvantitative artikler er inkludert. Alle artikler har blitt analysert og tematisert basert på funn. Funn og konklusjon: Det er mange utfordringer rundt det å forstå og snakke om selvskading. Mange ungdommer vil ikke vise sine vanskelige følelser utad, gjerne på grunn av skam, selvforakt, kulturell eller familiær oppfatning, og således heller vende dem innover og skade seg selv. Svært få ungdom dør i Norge som følge av selvmord, men konsekvensene av selvskading eller selvmordsforsøk i ungdomsalder kan manifestere seg i ung voksen alder, og føre til økning i sykemeldinger, arbeidsledighet, og nye forsøk på selvskading og selvmord. Mange helsearbeidere synes det er svært krevende å møte ungdommer som selvskader eller er suicidale, og beskriver stor forbedring i sitt arbeid etter gjennomføring av målrettet opplæring i å møte denne gruppen ungdom. Som Barnesykepleiere har vi en god forståelse av problemer ved ulike utviklingstrinn, og er vant til å jobbe tett med ungdom og pårørende. Å kunne jobbe instrumentelt, uten å gi selvskadende handlinger oppmerksomhet, men å likevel kunne møte ungdommen på samme plan er utfordrende men viktig. Nøkkelord: Selvskading, selvmordsforsøk, ungdom mellom 13 og 18 år, kommunikasjon, barnesykepleier.en_US
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10037/19626
dc.language.isonoben_US
dc.publisherUiT Norges arktiske universiteten_US
dc.publisherUiT The Arctic University of Norwayen_US
dc.rights.accessRightsopenAccessen_US
dc.rights.holderCopyright 2020 The Author(s)
dc.rights.urihttps://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/4.0en_US
dc.rightsAttribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)en_US
dc.subject.courseIDSYP-3902
dc.subjectVDP::Medisinske Fag: 700::Helsefag: 800::Sykepleievitenskap: 808en_US
dc.subjectVDP::Medical disciplines: 700::Health sciences: 800::Nursing science: 808en_US
dc.titleHva skal jeg si? Å møte ungdom som har selvskadeten_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.typeMastergradsoppgaveen_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail
Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel

Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)
Med mindre det står noe annet, er denne innførselens lisens beskrevet som Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)