Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorBones, Stian
dc.contributor.authorMarkussen, Joakim Aalmen
dc.date.accessioned2020-11-05T10:47:36Z
dc.date.available2020-11-05T10:47:36Z
dc.date.issued2020-12-10
dc.description.abstractNordnorske aktører fremsetter med jevne mellomrom sterke påstander om at regionens krigshistorie har krav på større oppmerksomhet og anerkjennelse. De hevder blant annet at kampene ved Narvik og tvangsevakueringen av Finnmark er fortiet eller underkommunisert. Ikke sjelden fremstilles norske myndigheter som ansvarlige for en nasjonal fortelling som angivelig har skyggelagt de nordnorske krigshendelsene. Gjennom slike påstander legger de til grunn at det finnes en offisiell fortelling om krigen. Nettopp fordi denne forestillingen kommer så eksplisitt til uttrykk og tilsynelatende har innrullert så mange tilhengere, er spørsmålet om hvorfor den har fått så bred oppslutning minst like fascinerende som om den stemmer. Fortidige hendelser har ikke definisjonsmakt over hvordan de iscenesettes av sosiale kollektiv etter at de har skjedd. De kollektive minnene er heller ikke underlagt de samme kravene om vitenskapelighet som historiefaglige fremstillinger. Likevel kan kollektive minner påvirke samfunnets bilde av sannheten om det som skjedde. Denne studien undersøker prosessene som kan forklare hvorfor det har vokst frem en så opposisjonell nordnorsk fortelling om andre verdenskrig i Norge. Ved å studere hvordan andre verdenskrig i Nord-Norge har blitt iscenesatt gjennom etterkrigstiden, kaster dette prosjektet lys på de mange prosessene som har bidratt til å konstruere og endre fortellingene om kampene ved Narvik og tvangsevakueringen av Finnmark. Prosjektet undersøker de kollektive minnenes livsløp, og studerer utviklingen av fortellingen som en kontinuerlig prosess der ulike minneaktører, med ulike interesser, har arbeidet med å iscenesette fortiden. Dette arbeidet kaster nytt lys over den utbredte ideen om en entydig, enhetlig og nasjonal fremstilling av andre verdenskrig i Norge, og argumenterer for en reflektert begrepsavklaring. Et sentralt funn er nemlig at de som hevdes å ha vært ansvarlige for en nasjonal grunnfortelling verken har vært så sentrumsorienterte eller hatt den definisjonsmakten som kritikerne hevder.en_US
dc.description.abstractNorthern Norwegian actors regularly claim that the region's war history is entitled to greater attention. They claim that the fighting at Narvik and the forced evacuation of Finnmark have been underappreciated. Often the Norwegian authorities are portrayed as responsible for the alleged suppression of the northern Norwegian war events in a seemingly national narrative. Thereby the critics assert that there exists an official story about the war. Precisely because this attitude is so explicitly expressed and apparently has enrolled so many supporters, the question of why it has received such broad support is as fascinating as if it is true. Past events do not have defining power over how they are staged by social collectives after they have occurred. The collective memory is not subject to the same scientific requirements as historical presentations. Nevertheless, collective memories can intervene in society's image of the truth. This project studies why the oppositional northern Norwegian narrative has taken such deep roots in the region. By examining how World War II in northern Norway has been staged in the years after 1945, this study sheds light on the processes that have constructed and developed the stories of the events in Narvik and Finnmark. The study examines the life cycle of collective memories and examines the development of the narratives as a continuous process in which different memory actors, with different interests, have worked to stage the past. This study sheds new light on the widely accepted idea of an unambiguous, unified and national presentation of World War II in Norway, and argues for a reflected clarification of concepts. This project reveals that those who are claimed to have been responsible for the national narrative neither has been as center-oriented nor had the defining power that the critics claim.en_US
dc.description.doctoraltypeph.d.en_US
dc.description.popularabstractNordnorske aktører hevder med jevne mellomrom at regionens krigshistorie har krav på større oppmerksomhet og anerkjennelse. Ikke sjelden fremstilles norske myndigheter som ansvarlige for at kampene ved Narvik og tvangsevakueringen av Finnmark har blitt skyggelagt og neglisjert i en nasjonal fortelling om krigen. Denne studien undersøker hvordan kampene ved Narvik og den siste krigsvinteren i Finnmark har blitt fortalt, formidlet og iscenesatt i løpet av etterkrigstiden. Studien belyser de prosessene som har formet dagens nordnorske holdninger, og undersøker hvordan og hvorfor de har blitt så populære. Dette prosjektet avdekker at norske myndigheter verken har vært så sentrumsorienterte eller hatt så mye definisjonsmakt som kritikerne hevder. Studien belyser også at det er svært problematisk å hevde at det finnes kun én entydig og nasjonal fortelling om andre verdenskrig i Norge.en_US
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10037/19771
dc.language.isonoben_US
dc.publisherUiT Norges arktiske universiteten_US
dc.publisherUiT The Arctic University of Norwayen_US
dc.rights.accessRightsopenAccessen_US
dc.rights.holderCopyright 2020 The Author(s)
dc.subject.courseIDDOKTOR-001
dc.subjectHistorieen_US
dc.subjectMinnestudieren_US
dc.subjectKrigshistorieen_US
dc.subjectRegionhistorieen_US
dc.titleKrigshistoriens livsløp: Samspillet, konkurransene og kampene om iscenesettelsen av Nord-Norges krigshistorieen_US
dc.typeDoctoral thesisen_US
dc.typeDoktorgradsavhandlingen_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail
Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel