Den militære profesjon etter innføring av utdanningsreformen: En kvantitativ undersøkelse av Sjøkrigsskolekadettens motivasjon og maktutøvelse
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/10037/19962Dato
2020-05-29Type
Master thesisMastergradsoppgave
Forfatter
Sørli, JørgenSammendrag
Formålet med denne studien er å undersøke hvilke endringer det er i Sjøkrigsskolekadettens militære profesjon etter innføring av ny utdanningsreform. De endringene som utdanningsreformen medfører er blant annet lønnsreduksjon, endring i profesjonsbyggingsåret, mer sivil rettet skolegang og at rekrutteringen i hovedsak skal være fra videregående skole eller førstegangstjenesten. Den militære profesjonen måles gjennom aspektet motivasjon til profesjonen, herunder motivasjonskategoriene institusjonell, yrkesmessig og postmoderne. I tillegg undersøkes utøvelsen av den militære profesjon gjennom sosial makt, hvorav referansemakten er Forsvarets foretrukne maktutøvelse i henhold til Forsvarets fellesoperative doktrine (2007). De ovennevnte motivasjonskategorier og sosial makt er søkt identifisert gjennom å måle Sjøkrigsskolekadetter på ny utdanningsreform og den gamle ordningen.
Studien er gjennomført med bruk av kvantitativ metode og en spørreundersøkelse med påstander om kadettenes motivasjon til profesjonen og deres maktutøvelse.
Resultatene i denne studien viser ingen signifikante endringer i motivasjonskategoriene institusjonell, yrkesmessig eller postmoderne mellom Sjøkrigsskolekadettene på ny utdanningsreform og den gamle ordningen. To av de mest interessante funnene er at kadettene på ny utdanningsreform viser signifikant redusert lønnsmessig motivasjoner og signifikant økning i utøvelsen av referansemakten av den militære profesjon sammenlignet med Sjøkrigsskolekadettene på den gamle ordningen.
Forlag
UiT Norges arktiske universitetUiT The Arctic University of Norway
Metadata
Vis full innførsel
Copyright 2020 The Author(s)
Følgende lisensfil er knyttet til denne innførselen: