Aktivitetsteori som tenkeredskap i aksjonsforskning
Sammendrag
I dette kapitlet presenterer og diskuterer vi hvordan kulturhistorisk aktivitetsteori kan fungere som tenkeredskap i aksjonsforskningsprosjekter. Nærmere bestemt så undersøker vi hvordan introduksjon av sentrale prinsipper i aktivitetsteori blir oppfattet og anvendt
av deltagere på et doktorgradskurs om aksjonsforskning ved OsloMet – storbyuniversitetet. Det empiriske materialet er hentet fra deltakernes muntlige eksamen der de viser hvordan aktivitetsteori fungerer som tenkeredskap i egne aksjonsforskningsprosjekter. Et sentralt funn er at når deltagerne tar i bruk aktivitetsteori, avdekkes systemiske motsetninger. Deltagerne uttrykker at aktivitetsteorien bidrar til økt forståelse rundt hva som potensielt hindrer og fremmer endring og utvikling i eget prosjekt. In this chapter we present and discuss how cultural-historical activity theory (CHAT) can inform and contribute to action research. The discussion is based on a study of how principles in activity theory are translated and applied by participants in a PhD course on action research at Oslo Metropolitan University. Key findings show that when participants use activity theory as a thinking tool in their action research projects, they identify systemic contradictions which in turn contribute to increased understanding of what potentially hinders and promotes change and development in their projects.
Forlag
Cappelen Damm Akademisk (NOASP)Sitering
Eri TS, Aas M: Aktivitetsteori som tenkeredskap i aksjonsforskning. In: Gjøtterud S, Hiim H, Husebø D, Jensen LH. Aksjonsforskning i Norge, volum 2: Grunnlagstenkning, forskerroller og bidrag til endring i ulike kontekster, 2020. Cappelen Damm Akademisk p. 133-161Metadata
Vis full innførselSamlinger
Copyright 2020 The Author(s)