Det arktiske samspillet mellom forskjellige kollektive aktører i det sør-koreanske og japanske samfunnet: En komparativ casestudie med prosessporing fra et kritisk teoretisk perspektiv og med Habermas sin kommunikative handlingsteori

Abstract

Problemstillingen min i denne oppgaven, som er skrevet av en «Zainichi»-Koreaner og på norsk for min egen akademiske trening, er hvordan det arktiske samspillet mellom forskjellige kollektive aktører i det sør-koreanske og japanske samfunnet foregår. Casene mine er som følger: 1) Korea Maritime Institute (KMI) i Busan som tankesmie i det sør-koreanske samfunnet som koordinerende aktør og arena for koordinering av andre kollektive aktører i det arktiske samspillet og 2) Ocean Policy Research Institute (OPRI) i Tokyo som tankesmie i det japanske samfunnet som koordinerende aktør og arena for koordinering av andre kollektive aktører i det arktiske samspillet. For å gi svar på problemstillingen, har jeg prøvd å bruke det kritiske teoretiske perspektivet og Habermas sin «kommunikative handlingsteori». Jeg har også gjennomført en komparativ casestudie med prosesssporing og dokumentanalyse som metodologisk tilnærming. Når det gjelder empiri, har jeg vist og kontekstualisert deskripsjonene av casene mine. I gjennomføringen av dokumentanalyse og litteraturgjennomgang, prosessporing med det kritiske teoretiske perspektivet og Habermas sin kommunikative handlingsteori og drøftingene, har jeg, basert på et abduktivt resonnement, gitt svar på problemstillingen som følger: 1) Det arktiske samspillet mellom forskjellige kollektive aktører i det sør-koreanske samfunnet kan foregå før, under og etter Det åttende Arctic Policy Forum som KMI arrangerte ved bruk av KMI sin intellektuelle makt for koordinering. Årsaken er at muligheter som fører til å kunne slutte det arktiske samspillet ble satt før, under og etter forumet. Eksempler på mulighetene er 1) å sende bekreftelsen av påmeldingen før forumet, 2) å sette en lunsj- og kaffepause etter hver sesjon og en spørsmålstime og en diskusjonstime under forumet og 3) å sikre at personene hos de forskjellige kollektive aktørene, etter forumet, i hvert fall kan prate med hverandre om temaene frivillig som ble tatt opp i forumet. Samtidig er en mulighet nødvendig, for eksempel mulighet av middag der alle deltagere kan være med etter forumet OG 2) Det arktiske samspillet mellom forskjellige kollektive aktører i det japanske samfunnet kan foregå før, under og etter Det 126. Ocean Forum som OPRI arrangerte ved bruk av OPRI sin intellektuelle makt for koordinering. Noen muligheter som fører til å kunne slutte det arktiske samspillet er imidlertid nødvendige. Eksempler på mulighetene er 1) å sende bekreftelsen av påmeldingen før forumet, 2) å sette en pause og en diskusjonstime mellom personene hos de forskjellige kollektive aktørene under forumet og 3) å sikre mulighet av middag der alle deltagere kan være med etter forumet.