POPT- Psykolingvistisk intervensjonsmetode for barn med språklydsvansker: Logopeders erfaring med POPT som metode - en kvalitativ studie

Abstract

Masteroppgaven belyser en relativt ny metode for logopedisk behandling av fonologiske vansker i Norge som heter POPT (Psycholinguistich Orientierte Phonologie-Therapie), en psykolingvistisk intervensjonsmetode for barn med språklydsvansker. Hensikten med POPT som metode er å bruke mål- og erstatningslyd korrekt på ordnivå der målet er å gi barnet selvstendig generalisering til spontantale via identifisering og motorisk produksjon av språklyden (Fox-Boyer, 2017). POPT baserer seg på en språkuavhengig psykolingvistisk modell laget av Stackhouse & Wells (1997) og kan derfor ifølge Fox-Boyer (2017) brukes til alle språk. Problemstilling: «Hvilke erfaringer har logopeder med POPT (Psykolingvistisk intervensjonsmetode for barn med språklydsvansker) i sitt språklydsarbeid med barn?» Metode: I denne studien har jeg valgt et kvalitativt forskningsdesign. Problemstillingen tar for seg erfaringer logopeder har med POPT som metode og det er nettopp deres subjektive mening denne studien er ute etter å belyse. I studien har jeg valgt semistrukturert intervju med fire logopeder som har erfaring med POPT som metode i sitt kliniske arbeid. Resultater og konklusjon: I forhold til arbeidet med barn med fonologiske vansker, finner logopedene at POPT metoden har både fordeler og ulemper. Der trekkes brukervennligheten til POPT-boka, systematikken og strukturen frem som en positiv del av metoden. Logopedene fremhever at metoden er enkel å følge, konkret og at den kan fange barns oppmerksomhet fra starten av. Noen av logopedene ser en begrensning i metoden ved at den den fungerer dårligere på barn med store fonologiske vansker og for barn som også har andre typer vansker enn rene fonologiske vansker. Logopedene erfarte at POPT som metode fungerte godt for barn med fonologiske vansker, innenfor visse begrensinger.