Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorEvenstad, Berit
dc.contributor.authorLarsen, Lill Sverresdatter
dc.contributor.authorGravningen, Kirsten Midttun
dc.date.accessioned2021-03-23T11:31:40Z
dc.date.available2021-03-23T11:31:40Z
dc.date.issued2020-10-28
dc.description.abstract<p><i>Bakgrunn:</i> Kunnskapsbaserte faglige retningslinjer skal bidra til å kvalitetssikre helsetjenesten. Tidligere forskning viser et gap mellom anbefalinger i retningslinjer og klinisk praksis. Få studier har undersøkt etterlevelsen av retningslinjer blant helsepersonell på sykehus etter avsluttet implementering. Denne studien tar utgangspunkt i «Keisersnittprosjektet», et kvalitetsforbedringsprosjekt i en føde-/barselavdeling, hvor ti nye og ni reviderte retningslinjer i pasientforløpet for keisersnitt ble innført samtidig som et knippe av intervensjoner i 2014. Prosjektet ble igangsatt på grunn av vedvarende høy forekomst av infeksjoner i operasjonsområdet etter keisersnitt. <p><i>Hensikt:</i> Studien undersøker klinisk helsepersonells egne erfaringer med etterlevelse av faglige retningslinjer tre år etter at Keisersnittprosjektet ble implementert. <p><i>Metode:</i> Studien har en kvalitativ beskrivende og utforskende forskningsdesign. Et strategisk utvalg av seks informanter fra føde-/barselavdelingen ble inkludert i to tverrfaglige fokusgruppeintervjuer, som hver besto av lege, jordmor og barnepleier. Vi analyserte resultatene med Tjoras stegvise deduktive-induktive metode og Fixsen og medarbeideres «Rammeverk for implementering». <p><i>Resultat:</i> Informantene beskrev at de syntes retningslinjene var vanskelige å etterleve hvis de ikke oppfattet dem som faglig velbegrunnet, logiske, relevante eller i samsvar med egne kliniske erfaringer og følelser. Anbefalinger som konkurrerte med avdelingens fagtradisjoner og verdier, kunne også bidra til barrierer. De forklarte ofte avvik fra retningslinjene som glemsomhet og snarveier. Informantene opplevde det som krevende å gi og motta korrigerende tilbakemeldinger fra kolleger ved observerte avvik, særlig fra kolleger med en annen yrkestilhørighet. Ved tvil om anbefalt praksis benyttet legene i hovedsak retningslinjer, mens jordmødrene og barnepleierne ofte spurte en erfaren kollega som de hadde tillit til. <p><i>Konklusjon:</i> Informantenes forståelse av retningslinjer, forståelse og håndtering av avvik samt konkurrerende fagtradisjoner og verdier bidro til barrierer mot etterlevelse av retningslinjer. Informantene ønsket å være mer involvert og ønsket regelmessig, aktiv dialog om retningslinjer, praktiske øvelser og tilbakemeldinger på egen praksis. Studier med større utvalg bør gjennomføres for å belyse funnene i denne studien bedre.en_US
dc.identifier.citationEvenstad B, Larsen LSL, Gravningen K. Barrierer mot etterlevelse av retningslinjer for helsepersonell i sykehus. Sykepleien Forskning. 2020en_US
dc.identifier.cristinIDFRIDAID 1865077
dc.identifier.doi10.4220/Sykepleienf.2020.82573
dc.identifier.issn1890-2936
dc.identifier.issn1891-2710
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10037/20717
dc.language.isonoben_US
dc.publisherNorsk Sykepleierforbunden_US
dc.relation.journalSykepleien Forskning
dc.rights.accessRightsopenAccessen_US
dc.rights.holderCopyright 2020 The Author(s)en_US
dc.subjectVDP::Medical disciplines: 700::Health sciences: 800::Health service and health administration research: 806en_US
dc.subjectVDP::Medisinske Fag: 700::Helsefag: 800::Helsetjeneste- og helseadministrasjonsforskning: 806en_US
dc.titleBarrierer mot etterlevelse av retningslinjer for helsepersonell i sykehusen_US
dc.type.versionpublishedVersionen_US
dc.typeJournal articleen_US
dc.typeTidsskriftartikkelen_US
dc.typePeer revieweden_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel