ub.xmlui.mirage2.page-structure.muninLogoub.xmlui.mirage2.page-structure.openResearchArchiveLogo
    • EnglishEnglish
    • norsknorsk
  • Velg spraaknorsk 
    • EnglishEnglish
    • norsknorsk
  • Administrasjon/UB
Vis innførsel 
  •   Hjem
  • Det juridiske fakultet
  • Artikler, rapporter og annet (jus)
  • Vis innførsel
  •   Hjem
  • Det juridiske fakultet
  • Artikler, rapporter og annet (jus)
  • Vis innførsel
JavaScript is disabled for your browser. Some features of this site may not work without it.

I hvilken grad bør domstolene og rettsvitenskapen utvikle ulovfestede regler på formue- og immaterialrettens område?

Permanent lenke
https://hdl.handle.net/10037/21077
DOI
https://doi.org/10.18261/issn.1504-3126-2020-01-02
Thumbnail
Åpne
article.pdf (327.0Kb)
Akseptert manusversjon (PDF)
Dato
2020-03-03
Type
Journal article
Tidsskriftartikkel
Peer reviewed

Forfatter
Løtveit, Bjørn
Sammendrag
Immaterialretten og den tradisjonelle formueretten har i lang tid hatt et tilknytningsforhold, og dette tilknytningsforholdet har blitt styrket i det siste. Dette skyldes særlig at det i deler av immaterialretten har blitt innført tingsrettslige regler om rettsvern, ekstinksjon og prioritet, basert på det som gjelder for rettighetsregistrering knyttet til fast eiendom. Møtet mellom disse rettsområdene kan imidlertid føre til at det oppstår problemstillinger som ikke kan løses på grunnlag av lovteksten. Hvorvidt det er adgang til å utvikle ulovfestede regler for å løse slike spørsmål, må avgjøres ut fra en avveining av de hensynene som gjør seg gjeldende. Artikkelen redegjør for hvilke hensyn som kan tale for og mot ulovfestet regeldannelse generelt, og drøfter deretter i hvilken grad slike hensyn gjør seg gjeldende på henholdsvis formue- og immaterialrettens område. Videre gjøres det en vurdering av hvilken arbeidsfordeling som bør gjelde mellom domstolene og rettsvitenskapen med hensyn til slik rettsutvikling, før det avslutningsvis drøftes i hvilken grad lovgiver bevisst bør overlate rettsutvikling til domstolene og rettsvitenskapen.Immaterialretten og den tradisjonelle formueretten har i lang tid hatt et tilknytningsforhold, og dette tilknytningsforholdet har blitt styrket i det siste. Dette skyldes særlig at det i deler av immaterialretten har blitt innført tingsrettslige regler om rettsvern, ekstinksjon og prioritet, basert på det som gjelder for rettighetsregistrering knyttet til fast eiendom. Møtet mellom disse rettsområdene kan imidlertid føre til at det oppstår problemstillinger som ikke kan løses på grunnlag av lovteksten. Hvorvidt det er adgang til å utvikle ulovfestede regler for å løse slike spørsmål, må avgjøres ut fra en avveining av de hensynene som gjør seg gjeldende. Artikkelen redegjør for hvilke hensyn som kan tale for og mot ulovfestet regeldannelse generelt, og drøfter deretter i hvilken grad slike hensyn gjør seg gjeldende på henholdsvis formue- og immaterialrettens område. Videre gjøres det en vurdering av hvilken arbeidsfordeling som bør gjelde mellom domstolene og rettsvitenskapen med hensyn til slik rettsutvikling, før det avslutningsvis drøftes i hvilken grad lovgiver bevisst bør overlate rettsutvikling til domstolene og rettsvitenskapen.
Forlag
Scandinavian University Press / Universitetsforlaget
Sitering
Løtveit. I hvilken grad bør domstolene og rettsvitenskapen utvikle ulovfestede regler på formue- og immaterialrettens område?. Jussens venner. 2020
Metadata
Vis full innførsel
Samlinger
  • Artikler, rapporter og annet (jus) [306]
Copyright 2020 The Author(s)

Bla

Bla i hele MuninEnheter og samlingerForfatterlisteTittelDatoBla i denne samlingenForfatterlisteTittelDato
Logg inn

Statistikk

Antall visninger
UiT

Munin bygger på DSpace

UiT Norges Arktiske Universitet
Universitetsbiblioteket
uit.no/ub - munin@ub.uit.no

Tilgjengelighetserklæring