dc.contributor.advisor | Anne-Lise, Thoresen | |
dc.contributor.author | Hestad, Silje | |
dc.contributor.author | Hansen, Marte Charlotte | |
dc.date.accessioned | 2021-05-26T19:44:17Z | |
dc.date.available | 2021-05-26T19:44:17Z | |
dc.date.issued | 2021-03-18 | |
dc.description.abstract | Hensikten med studien er å få innsikt i jordmødres erfaringer med hud-mot-hud kontakt etter fødsel. Vi ville undersøke hvordan dette kunne bidra til å fremme den første ammingen. Uforstyrret hud-mot-hud kontakt mellom mor og barn etter fødsel spiller en viktig rolle i etablering av amming og i tilknyttningsprosessen. I studien er kvalitativ metode anvendt og det er gjennomført fem semistrukturerte dybdeintervju av jordmødre. Det er tatt utgangspunkt i et fenomenologisk perspektiv, og et kvinnesentrert fokus. Datamaterialet er analysert ved hjelp av systematisk tekstkondensering. Gjennom analysen kom det frem tre hovedkategorier; 1. Jordmors ansvar de første timene etter fødsel, 2. Jordmors erfaringer med hvordan kunnskap påvirker den første ammingen og 3. Jordmor tilrettelegger de første timene etter fødsel, med utgangspunkt i et helhetlig perspektiv.
Jordmødrene i vår studie opplever at de har ulike ansvarsoppgaver. Disse balanseres ut i fra rammer og strukturer etter barnet er født. I studien viser funn at å tilrettelegge for hud-mot-hud kontakt fremmer amming, og at dette er et jordmorfaglig ansvar. Studien viser at for å fremme amming på fødestuen, bør interaksjon i mor-barn-dynamikken i størst mulig grad unngås. Dette innebærer at jordmor fremmer en ro i rommet, gir informasjon til kvinnen og hennes partner. Jordmor tilstreber at barnet søker til brystet selv, og tilpasser ammeveiledningen etter individuelle behov. I studien har jordmødrene en positiv erfaring med de barna som selv har klart å søke til brystet, og assosierer dette med færre ammeutfordringer i barsel.
I tillegg innebærer et kvinnesentrert og helhetlig perspektiv, å følge opp hud-mot-hud kontakt mellom mor og barn i videre barselforløp. Jordmors rolle ansees som både overordnet og helhetlig. Dette innebærer å tilpasse informasjonen og kunnskapsformidlingen til kvinnen og paret, ettersom det foreligger ulik kunnskap og tilnærminger til temaet. Kunnskapsbasert praksis, helhetlig omsorg og kontinuitet, er noe vi i løpet av studien har ansett som spesielt viktige faktorer for å utøve omsorg på en sikker og forsvarlig måte. Funnene i vår studie har bidratt til økt forståelse av hud-mot-hud kontakt og dets betydning i en større og helhetlig kontekst. Det har også belyst hvordan forståelsen av kvinnen og barnet kan ses og forstås ut i fra en helhetlig tankegang, og ikke fra avgrensede deler. I diskusjonen har vi belyst at dette innebærer at jordmor anvender sine faglige kunnskaper og mellommenneskelige kompetanse aktivt. | en_US |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/10037/21254 | |
dc.publisher | UiT Norges arktiske universitet | en_US |
dc.publisher | UiT The Arctic University of Norway | en_US |
dc.rights.accessRights | openAccess | en_US |
dc.rights.holder | Copyright 2021 The Author(s) | |
dc.rights.uri | https://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/4.0 | en_US |
dc.rights | Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0) | en_US |
dc.subject.courseID | JMO-3008 | |
dc.subject | VDP::Medisinske Fag: 700::Helsefag: 800 | en_US |
dc.subject | VDP::Medical disciplines: 700::Health sciences: 800 | en_US |
dc.title | Jordmødres erfaringer med tilrettelegging av uforstyrret hud-mot-hud kontakt etter fødsel - En kvalitativ studie | en_US |
dc.type | Master thesis | en_US |
dc.type | Mastergradsoppgave | en_US |