Show simple item record

dc.contributor.advisorAnne-Lise, Thoresen
dc.contributor.authorHestad, Silje
dc.contributor.authorHansen, Marte Charlotte
dc.date.accessioned2021-05-26T19:44:17Z
dc.date.available2021-05-26T19:44:17Z
dc.date.issued2021-03-18
dc.description.abstractHensikten med studien er å få innsikt i jordmødres erfaringer med hud-mot-hud kontakt etter fødsel. Vi ville undersøke hvordan dette kunne bidra til å fremme den første ammingen. Uforstyrret hud-mot-hud kontakt mellom mor og barn etter fødsel spiller en viktig rolle i etablering av amming og i tilknyttningsprosessen. I studien er kvalitativ metode anvendt og det er gjennomført fem semistrukturerte dybdeintervju av jordmødre. Det er tatt utgangspunkt i et fenomenologisk perspektiv, og et kvinnesentrert fokus. Datamaterialet er analysert ved hjelp av systematisk tekstkondensering. Gjennom analysen kom det frem tre hovedkategorier; 1. Jordmors ansvar de første timene etter fødsel, 2. Jordmors erfaringer med hvordan kunnskap påvirker den første ammingen og 3. Jordmor tilrettelegger de første timene etter fødsel, med utgangspunkt i et helhetlig perspektiv. Jordmødrene i vår studie opplever at de har ulike ansvarsoppgaver. Disse balanseres ut i fra rammer og strukturer etter barnet er født. I studien viser funn at å tilrettelegge for hud-mot-hud kontakt fremmer amming, og at dette er et jordmorfaglig ansvar. Studien viser at for å fremme amming på fødestuen, bør interaksjon i mor-barn-dynamikken i størst mulig grad unngås. Dette innebærer at jordmor fremmer en ro i rommet, gir informasjon til kvinnen og hennes partner. Jordmor tilstreber at barnet søker til brystet selv, og tilpasser ammeveiledningen etter individuelle behov. I studien har jordmødrene en positiv erfaring med de barna som selv har klart å søke til brystet, og assosierer dette med færre ammeutfordringer i barsel. I tillegg innebærer et kvinnesentrert og helhetlig perspektiv, å følge opp hud-mot-hud kontakt mellom mor og barn i videre barselforløp. Jordmors rolle ansees som både overordnet og helhetlig. Dette innebærer å tilpasse informasjonen og kunnskapsformidlingen til kvinnen og paret, ettersom det foreligger ulik kunnskap og tilnærminger til temaet. Kunnskapsbasert praksis, helhetlig omsorg og kontinuitet, er noe vi i løpet av studien har ansett som spesielt viktige faktorer for å utøve omsorg på en sikker og forsvarlig måte. Funnene i vår studie har bidratt til økt forståelse av hud-mot-hud kontakt og dets betydning i en større og helhetlig kontekst. Det har også belyst hvordan forståelsen av kvinnen og barnet kan ses og forstås ut i fra en helhetlig tankegang, og ikke fra avgrensede deler. I diskusjonen har vi belyst at dette innebærer at jordmor anvender sine faglige kunnskaper og mellommenneskelige kompetanse aktivt.en_US
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10037/21254
dc.publisherUiT Norges arktiske universiteten_US
dc.publisherUiT The Arctic University of Norwayen_US
dc.rights.accessRightsopenAccessen_US
dc.rights.holderCopyright 2021 The Author(s)
dc.rights.urihttps://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/4.0en_US
dc.rightsAttribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)en_US
dc.subject.courseIDJMO-3008
dc.subjectVDP::Medisinske Fag: 700::Helsefag: 800en_US
dc.subjectVDP::Medical disciplines: 700::Health sciences: 800en_US
dc.titleJordmødres erfaringer med tilrettelegging av uforstyrret hud-mot-hud kontakt etter fødsel - En kvalitativ studieen_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.typeMastergradsoppgaveen_US


File(s) in this item

Thumbnail
Thumbnail

This item appears in the following collection(s)

Show simple item record

Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)
Except where otherwise noted, this item's license is described as Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)