Behandles voksne mannlige og kvinnelige immigranter i 2018/2019 likt hos legen i primærhelsetjenesten i Norge, vurdert ut fra legens kjønn, konsultasjonstid, spesifikke trekk i kommunikasjonen og klinisk undersøkelse? -En observasjonsstudie

Abstract

Innledning: Kjønnsforskjeller er vist å ha en betydning i forholdet mellom lege og pasient. Det er et stort antall flyktninger som har kommet til Europa de siste årene, og migrasjon og flyktningehelse er aktuelle tema. Møtet mellom forskjellige kulturer kan være utfordrende. Kan det i tillegg påvises kjønnsforskjeller i lege-pasientforholdet ved et transittmottak i Norge i 2018/2019? Denne observasjonsstudien tar for seg problemstillingen der legen er mann, og baserer seg hovedsakelig på målt konsultasjonstid og andre definerte variabler.

Metoder: En forstudie ble utført med intervju av ressurspersoner, og litteraturlesing førte til videre spissing og presisering av problemstillingen. Selve observasjonsstudien ble utført ved å følge en mannlig lege ved et transittmottak, der tiden på konsultasjonene og seks andre variabler ble målt for kvinnelige og mannlige pasienter. Resultatene ble sammenlignet mellom de to pasientgruppene.

Resultater: Den gjennomsnittlige konsultasjonstiden var 38 minutter for de kvinnelige pasientene, og 42 minutter for de mannlige. Legen brukte i gjennomsnitt 2 ord på pasientens morsmål når pasienten var kvinne, og gjennomsnittlig 3 når pasienten var mann. Antall bekreftende ”mm” fra legen var gjennomsnittlig 4 for den mannlige pasientgruppen, og tilsvarende 0 for den kvinnelige. Flere kvinner tok opp spørsmål om maten ved mottaket og om barna sine.

Konklusjon: Studien peker mot et mønster for enkelte mulige forskjeller som det er verdt å undersøke videre i større studier, gjerne med både mannlige og kvinnelige leger inkludert.