Endring av angst/depresjon hos ungdom i Finnmark over tid

Abstract

Temaet for denne oppgaven er endring i angst og depresjon hos ungdom i Finnmark over 20 år. Grunnlaget for oppgaven er to spørreundersøkelser om videregående skoleelevers psykiske helse gjennomført med 20 års mellomrom. Undersøkelsene dreide seg bl.a. om sosiodemografiske faktorer, psykisk helse, og atferd. Samsvarende variabler fra undersøkelsene ble selektert, med hovedfokus på faktorer som kan undersøke og forklare en eventuell endring i angst og depresjonssymptomer. Det ble benyttet t-tester, univariate analyser og lineær regresjon for å se på sammenhengen mellom ulike faktorer og psykisk helse. Dataene fra undersøkelsene er brukt for å undersøke om det har det vært noen endring i angst og depresjonssymptomer hos ungdom i Finnmark de siste 20 årene, og hvilke faktorer som kan ha bidratt til en endring og hvorfor. Analysene viste at symptomer innen angst og depresjon har økt signifikant i løpet av 20 år. Ungdom i 2014 hadde mindre atferdsproblemer, og et bedre forhold til skolen og familien sammenlignet med ungdom i 1994. Men ingen av disse faktorene viste en signifikant sammenheng med angst og depresjon. Det var ingen sammenheng mellom etnisitet og psykiske problemer, men etnisitet har en interaksjonseffekt med enkelte sosiodemografiske variabler. Det er en klar kjønnsforskjell når det gjelder angst og depresjon ved begge måletidspunkt, med jenter som sliter mest. Et godt selvbilde er en viktig beskyttelsesfaktor for begge kjønn, men hadde kun en signifikant effekt i 2014. Jenter har dårligere selvbilde enn gutter. «Flink pike syndromet» er en mulig forklaring på utviklingen innen psykisk helse hos ungdom. Fremtidig forskning bør også inkludere mediepåvirkning.