Nivåer av perfluorerte stoffer i blod hos 30 år gamle menn i 1986, 1994, 2001 og 2007; Endring over tid, eksponeringskilder og mulige helseeffekter
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/10037/21339Dato
2016-05-31Type
Master thesisMastergradsoppgave
Forfatter
Solvoll, Karoline L.Sammendrag
Bakgrunn: Poly- og perfluoralkylerte stoffer (PFAS) er menneskeskapte forbindelser som de siste 60 årene har spredt seg til miljø og mennesker. Nivåene som har vært påvist i mennesker og disse stoffenes mulige negative helseeffekter har skapt bekymring. Biomonitorering bidrar i den sammenheng med viktig informasjon om nivåer og tidstrender, samt data for studier på mulige helseeffekter.
Formål: Formålet med oppgaven er å i) sammenligne PFAS nivåer i 30 år gamle menn fra Nord-Norge ved fire tidspunkter og beskrive endringer over tid; ii) sammenligne med andre studier; iii) vurdere om konsentrasjonene kan være helseskadelige for mennesker.
Metoder: Gjennom fire gjentatte tverrsnittsstudier ble totalt 120 serumprøver analysert for åtte PFASer i en nordnorsk studiepopulasjon på 30 år gamle menn fra 1986, 1994, 2001 og 2007 (n=30 ved hvert tidspunkt). Publisert litteratur ble brukt til sammenligning.
Resultater: Median serumkonsentrasjon for PFOS og PFOA doblet seg fra 1986 til 2001, og sank deretter med 57% og 30% fra 2001 til 2007 (PFOS 10,82 mg/ml og PFOA 2,36 ng/ml i 2007). Den samme trenden ble også observert for PFHxS og PFHpS i samme tidsperiode, men nedgangen fra 2001 til 2007 for disse stoffene var ikke signifikant. Serumkonsentrasjonene for PFUnDA, PFNA og PFDA viste økning gjennom alle tidspunktene.
Konklusjon: Dette studiet demonstrerer endringer i PFASer i 30 år gamle menn i perioden 1986 -2007. Endringene i konsentrasjoner mellom prøvetidspunktene samsvarer med produksjon og bruk av PFASer for samme periode. Konsentrasjonene i nordnorske menn er relativt lave og kan generaliseres til norske kvinner og menn i fertil alder. Flere effektstudier indikerer at lave PFAS-konsentrasjoner som er sammenlignbare med konsentrasjonene i denne studien kan påvirke menneskers helse. Spesielt hos sårbare grupper som gravide kvinner, foster og barn. Det er derfor viktig å gjennomføre effektstudier som tar høyde for historisk eksponering for å påvise sammenhengen mellom sykdom og PFASer.
Forlag
UiT Norges arktiske universitetUiT The Arctic University of Norway
Metadata
Vis full innførselSamlinger
Copyright 2016 The Author(s)
Følgende lisensfil er knyttet til denne innførselen: