Consumption of antibacterial agents : pharmacoepidemiology, resistance and interventions

Abstract

Det overordnede målet med prosjektene som inngår i avhandlingen har vært å bidra til mer kunnskap om rasjonell bruk av antibiotika. Prosjektene er gjennomførte i allmennpraksis, og i sykehus i henholdsvis Norge, Danmark, Island og Sverige. <br>Det første delprosjektet undersøkte vi om det var mulig å endre forskrivning av antibiotika ved akutt mellomørebetennelse hos barn som kom til en legevakt. Studien viste at det var mulig å endre antibiotikaforskrivningen med relativt beskjeden innsats. Sammenlignet med en kontrollgruppe var det i intervensjonsgruppa en lavere andel som fikk diagnosen akutt mellomørebetennelse, en lavere andel som fikk resept på antibiotika og de som fikk resept fikk hyppigere foreskrevet smalspektret terapi. <br>I det andre delprosjektet beskrev vi forekomst av ampicillin, gentamicin og vankomycin resistens i kliniske enterokokkisolat fra fem land i norden. Isolatene var samlet fra både sykehus og allmennpraksis. Vi relaterte resistens til nasjonalt forbruk av antibiotika og til antibiotikaforbruket ved de respektive sykehusene. Enterococcus faecalis forekom hyppigst, men viste ikke redusert følsomhet for ampicillin. Andelen av resistente stammer av Enterococcus faecium varierte fra 33 – 66 % mellom sykehusne. High level gentamicin resistens (HLGR) blant E. faecium ble kun påvist ved ett sykehus. Vi fant ikke resistens mot vankomycin, og data tillot ikke å trekke slutninger om eventuelle kausale sammenhenger mellom antibiotikabruk og resistens. <br>I det tredje prosjektet sammenlignet vi insidensen av tarminfeksjon med Clostridium difficile ved to store sykehus i Norge. Forbruksprofilene av antibiotika ved disse sykehusene var svært ulike, og vi fant høyest innsidens ved det sykehuset som hadde den antatt gunstigste forbruksprofilen. Dette kan bare tolkes på den måten at andre variabler enn antibiotikabruk bidrar til økt forekomst av tarminfeksjon med denne bakterien. <br>I det siste prosjektet validerte vi et netilmicin høydoseregime for nyfødte. Studien viste at halveringstiden for netilmicin var omvendt proporsjonal med gestasjonsalder i første leveuke, og at det var nødvendig å øke doseringsintervallet hos de aller yngste barna. Halveringstiden økte ved økende konsentrasjon plasmakreatinin.