Abstract
Avhandlingen behandler risikoprinsippets betydning for etterlevelsen, håndhevelsen og reguleringen av hvitvaskingsloven.
Avhandlingen søker å belyse hensynene og funksjon bak den risikobaserte tilnærmingen, samt hvilke implikasjoner som oppstår hvis en ubegrunnet blander selvregulering og statlig detaljregulering. Det argumenteres for at norske myndigheter bør bli mer bevisst på balansen mellom regelbaserte og risikobaserte tilnærminger.