Show simple item record

dc.contributor.advisorAntonsen, Yngve
dc.contributor.authorPersen, Jørn Egil
dc.date.accessioned2021-06-29T17:36:15Z
dc.date.available2021-06-29T17:36:15Z
dc.date.issued2021-05-16
dc.description.abstractI denne studien har jeg undersøkt mødrenes erfaringer og utfordringer omkring hjemmeskolen. Oppgavens problemstilling er: Hvordan erfarte mødre å være lærer under skolenedstengningen mars 2020 som følge av koronapandemien. I denne kvalitative masteroppgaven har jeg benyttet meg av semi-strukturert intervju av fem informanter. Informantene mine er alle mødre med barn i fjerde klasse på barneskolen i 2020. Intervjuene fant sted på høsten etter at barna hadde kommet tilbake til skolen.Datamaterialet ble analysert i kodingsprogrammet NVivo12 ut fra en tematisk analyse. Funnene ble delt i seks kategorier for å strukturere oppgaven. Kategoriene tar for seg de ulike delene av mødrenes erfaringer. Analysens funn har blitt drøftet mot tidligere forskning, både fra skole-hjem-samarbeid perspektiv og hvordan hjemmeskolen har påvirket andre deler av samfunnet. Videre drøftes det mot teoretisk rammeverk hvor en finner Helgøy & Hommes (2017) teori om foreldredeltakelse i skolen og Epsteins rammeverk for seks typer inkludering (Epstein & Sanders, 2002).Studien min viste at mødre hadde noe ulike erfaringer og utfordringer omkring å være lærer under skolenedstengningen. Majoriteten beskrev hjemmeskolen med kombinasjon av å være lærer samt å tilfredsstille kravene til sine egne jobber som krevende og stressende. Videre viste de til stor variasjon av praksis i skolen. Skolene varierte både når det kom til kommunikasjon og hvordan de hadde valgt å gjennomføre hjemmeskolen for elevene, alt fra digital samtidsundervisning med tilhørende gruppearbeid, via «hjemmelagde» videolæringssnutter til et ark fylt med individuelle oppgaver. dette beskriver variasjonen av praksisene som skolene praktiserte. Videre kunne flere av informantene mine fortelle om økning av tid disponert på barnet og dens skoleoppgaver under nedstengningen, noe som førte til mindre tid til egne oppgaver.Undersøkelsen viser at det finnes forbedringspotensial i gjennomføringen av hjemmeskolen. Det kunne i større grad blitt tatt mer hensyn til mødrene. Med hjelp av læringsvideoer om hvordan de ulike programmene fungerer, slik at mødrene kan hjelpe barna både med de tekniske oppgavene og faglig leksehjelp. Videre kan det i større grad være digital samtidsundervisning hvor barna lærer sammen med andre.en_US
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10037/21612
dc.language.isonoben_US
dc.publisherUiT Norges arktiske universiteten_US
dc.publisherUiT The Arctic University of Norwayen_US
dc.rights.accessRightsopenAccessen_US
dc.rights.holderCopyright 2021 The Author(s)
dc.rights.urihttps://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/4.0en_US
dc.rightsAttribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)en_US
dc.subject.courseIDPED-3904
dc.subjectVDP::Samfunnsvitenskap: 200::Pedagogiske fag: 280::Allmennpedagogikk: 281en_US
dc.subjectVDP::Social science: 200::Education: 280::General education: 281en_US
dc.titleMødres erfaringer og utfordringer under hjemmeskolen 2020en_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.typeMastergradsoppgaveen_US


File(s) in this item

Thumbnail
Thumbnail

This item appears in the following collection(s)

Show simple item record

Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)
Except where otherwise noted, this item's license is described as Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)