Risiko for fatale og ikke-fatale skader hos voksne i Norge - en retrospektiv registerstudie på populasjonsnivå av traumer i Norge

Abstract

Formål Det er tidligere vist høyere risiko for død i rurale områder i Norge (2, 3). Paradoksalt er det funnet lavere prevalens av alvorlige, ikke-fatale skader ruralt (3). Vi undersøkte om den økte risikoen for død og lavere prevalens av ikke-fatale skader også gjelder for perioden 2002- 2016, når man bruker Statistisk Sentralitetsbyrås (SSB) sentralitetsindeks som mål for ruralitet.

Materiale og Metode Alle traumerelaterte skader og dødsfall (ICD-10 kode V01-Y89) hos personer med folkeregistrert adresse i Norge i perioden 2002-2016 over 15 år ble inkludert. Data er hentet fra Norsk pasientregister, Dødsårsaksregisteret og Norsk Traumeregister. SSB sin sentralitetsindeks ble brukt for å sortere data i 6 sentralitetsgrupper. Mortalitets- og skaderater ble beregnet per 100.000 innbyggere per år.

Resultat Studien viser en 1,23 ganger økt risiko for død etter traume ruralt sammenlignet med urbant. Trafikkhendelser hadde den største urban-rurale gradienten. Særlig menn hadde økt risiko for å dø ruralt. Studien har også vist en økt risiko for ikke-fatale skader ruralt sammenlignet med urbant. For alle sentralitetsgruppene var skader i hofte/lår, hodeskader, og kne/legg de tre hyppigst forekommende skadetypene. Ruralt var det 1,4 ganger økt risiko for å være utsatt for en skade i hofte og lår sammenlignet med urbant. Til tross for både økt skade- og dødsrate i rurale områder var det både i 2015 og 2016 utløst færre traumealarmer ruralt sammenlignet med urbant.

Konklusjon Denne studien viser økt risiko for død og økt risiko for ikke-fatale skader etter traume ruralt sammenlignet med urbant. Trafikkhendelser hadde den største urban-rurale gradienten. Til tross for både økt skade- og dødsrate i rurale områder var det både i 2015 og 2016 utløst færre traumealarmer ruralt sammenlignet med urbant.