Helsesykepleieres arbeid med matoverfølsomhet hos førskolebarn En kvalitativ studie om hvordan helsesykepleiere ser på sitt kunnskapsgrunnlag.

Abstract

Bakgrunn: Matoverfølsomhet er et stort og vedvarende folkehelseproblem. Forekomsten er usikker, men i Europa beregnes det at mellom 11-26 millioner av mennesker lider av matallergi. Prevalensen topper seg i barneårene til mellom 5% og 8%, og den høyeste insidensen er i barnets første leveår. Helsesykepleiere er den yrkesgruppen som tettest følger opp barn, ungdom og deres familier. De er ofte førstelinja når det oppstår bekymring rundt barns ernæring og helse, og møter ofte på problematikken omkring matoverfølsomhet. Helsesykepleiere skal jobbe kunnskapsbasert ut fra den kunnskapen og de statlige anbefalingene som til enhver tid er gjeldende. Helsesykepleieprofesjonen er i stadig endring, og arbeidsoppgavene øker samtidig som problemstillingene blir mer sammensatte og komplekse. Dette krever et bredt spekter av kompetanse, og muligheter for tverrprofesjonell samhandling. Problemstilling: Hvordan ser helsesykepleiere på sitt kunnskapsgrunnlag i arbeidet med førskolebarn diagnostisert med matoverfølsomhet? Metode: Studien er en kvalitativ forskningsstudie, med et hermeneutisk utgangspunkt. Datainnsamlingen består av semistrukturerte dybdeintervju av 5 helsesykepleiere, hvor intervjuguiden hovedsakelig bestod av åpne spørsmål. Materialet ble analysert ved hjelp av Malteruds metode for systematisk tekstkondensering. Teori: Tidligere forskning på matoverfølsomhet, helsesykepleiers kompetanse og helsesykepleiers praksisutøvelse. Teori knyttet til helsesykepleiers kunnskapsramme, kunnskapsforståelse og kunnskapsbasert praksis. Resultater: Studien viser at helsesykepleiere opplever at matoverfølsomhet er komplekst og utfordrende å arbeide med. Manglende strukturelle rammer ga lite tid til kunnskapsutvikling i praksis, og deltakerne strevde med å finne sin rolle innenfor kartlegging, utredning og behandling. Dette skapte rom for individuelle tolkninger av arbeidsoppgaver og kunnskapsområder, og ga utslag i ulik praksis i arbeidet med matoverfølsomhet. Konklusjon: Kunnskapsgrunnlaget endrer seg i takt med erfaring, og dermed også hvordan helsesykepleiere ser på det. Tilrettelegging av strukturelle rammer for faglig oppdatering og refleksjon er av avgjørende betydning for helsesykepleieres kunnskapsutvikling i praksis, samt at det kan medvirke til mindre ulik praksis hos helsesykepleiere. Nøkkelord: Matoverfølsomhet, helsesykepleier, kunnskap, kunnskapsgrunnlag, kunnskapsbasert praksis, kunnskapsutvikling, tverrprofesjonell samhandling.