Betydningen av uPAR på cellers evne til migrasjon og invasjon

Abstract

For at en kreftsvulst skal kunne spre seg må kreftcellene ha evnen til å bryte ned den ekstracellulære matriksen (ECM) som holder dem på plass. De må også kunne bevege seg ut fra svulsten og over i lymfesystemet eller blod for å transporteres til et nytt organ. Plasminogen aktivator systemet er en samling av proteiner som aktiverer hverandre og hvor disse aktiveringene fører til nedbrytning av ECM. Det systemet er derfor med på å bidra til at kreftsvulster kan spre seg til nye vev. Urokinase plasminogen aktivator reseptoren (uPAR) er en del av dette system og er vist å være overuttrykt på overflaten til flere typer kreftceller. Det er derfor trolig at det er en sammenheng mellom overuttrykk av uPAR i kreftceller og deres evne til å spre seg. Det er også vist at uPAR kan interagere med transmembranreseptorer i integrinfamilien og at denne interaksjonen også øker evnen cellen har til å bevege seg gjennom ECM. I denne oppgaven skulle man teste ut uPAR sin påvirkning på kreftcellers evne til å bevege seg og til å bryte ned ECM. cDNAet til uPAR ble klonet og sekvensene til dette cDNAet ble bekreftet av restriksjonskutting og DNA-sekvensering. Deretter ble cDNA som kodet for uPAR forsøkt stabilt uttrykt i to forskjellige humane kreftcellelinjer slik at man kunne tesete de migratoriske og invasive egenskapene deres. Det ble også gjort migrasjons- og invasjonsanalyser på celler fra mus som hadde uttrykk av humant uPAR og hvor den ene subenheten (β1) av integrinene var slått ut. Ved denne testingen ville man også kunne si noe om interaksjonen mellom uPAR og integriner. Nivået av uPAR i alle cellelinjene ble bestemt ved hjelp av Western blot. Av ulike årsaker lykkes det ikke å få dannet stabile kloner av uPAR i verken UT-SCC-12A eller U2OSTA. De migratoriske og invasive egenskapene til musecellene GD25, GD25- uPAR, GD25β1 og GD25β1- uPAR ble testet ved hjelp av Wound Healing assay og invasjonsassay. Ut fra disse testene var det vanskelig å trekke en bestemt konklusjon om uPAR hadde påvirkning på de migratoriske og invasive egenskapene til disse cellene.