Fra outsider til insider. En dokumentanalysen av NOU 2019: 26 Rusreform – fra straff til hjelp

Abstract

I denne masteroppgaven har jeg tatt for meg temaet ruspolitikk og stigmatisering. Oppgaven er bygget på en dokumentanalyse av NOU 2019: 26 – Fra straff til hjelp som presenterer et forslag for ny rusreform. Rusreformen foreslår en avkriminalisering av illegale rusmidler til eget bruk. Stigma og stigmatisering er et sentralt tema, og eksplisitt fremhevet som et mål i denne reformen. Oppgaven har derav følgende problemstilling: «Hvordan argumenterer utvalget i NOU 2019: 26 Rusreform – fra straff til hjelp for utfordringer knyttet til straff, og hva vil en avkriminalisering ha å si når straff erstattes med behandling?»

De teoretiske analyseverktøyene som er benyttet er norm – og avviksteori, undertegnet av Becker og Goffman, samt begrepet om medikalisering og Parsons sykerolle. Sosial kontroll er i tillegg et gjennomgående diskutert tema for de ulike teoretiske tilnærmingene.

Metoden jeg har benyttet for å besvare oppgavens problemstilling har vært en kombinasjon av praksisorienter – og retorisk argumentasjonsanalyse. Jeg har valgt å benytte to metoder for å kunne analysere dokumentet i sin helhet. Den praksisorienterte metoden tar for seg universet NOU 2019: 26 er en del av, og gir mulighet for å analysere hvordan politiske dokumenter fungerer i praksis. Metoden fungerer som en plassering av selve dokumentet. Videre har jeg benyttet en retorisk argumentasjonsanalysen for å analysere utvalgets vurderingen av en avkriminalisering. Metoden viser til de argumentene som ligger til grunn for ny rusreform, og er selve kjernen i dokumentanalysen.

Under analysen er det blitt identifisert fenomener og mønstre som har ligget til grunn i dannelsen av de fire kategoriene: «Brukerstigma», «Stigmatisering gjennom straff», «Fra kriminell til pasient?» og «Sykerollen». Hovedfunnene som er gjort viser at NOU 2019: 26 har et sentralt fokus på marginaliserte grupper og personer som har havnet utenfor samfunnet, og at stigmatisering utgjør en ytterlig byrde for disse i en allerede vanskelig hverdag. Analysen viser at ruspolitikken har fått en annen ordlyd og at straffereaksjoner må avskaffes til fordel for helsehjelp.

Avslutningsvis har jeg diskutert hva en avkriminalisering vil ha å si for rolleendringer i samfunnet. Her vektlegges hvordan avvikere blir forstått, og hvordan en ny tilnærming innenfor helsetjenesten legger føringer for å møte disse personene under nye omstendigheter.