dc.contributor.advisor | Busch, Hella Veierud | |
dc.contributor.author | Davidsson, Maiken Bjerkli | |
dc.date.accessioned | 2021-08-25T07:19:21Z | |
dc.date.available | 2021-08-25T07:19:21Z | |
dc.date.issued | 2021-05-16 | en |
dc.description.abstract | I en tid der hele utdanningssektoren står ovenfor tidenes største pedagogiske omveltning som følge av Covid-19, opplever mange lærere det som utfordrende og vanskelig å få til en digital undervisningspraksis som skaper interaksjon, vitebehov, mestring og samspill. Hensikten med dette prosjektet er å vise hvordan en kan arbeide med litteratur i et virtuelt klasserom for å utvikle elevenes litterære kompetanse, og er derfor et didaktisk bidrag til et felt som er relativt ferskt. I en forlengelse av dette er det også hensiktsmessig å se på hvorvidt elevene skal lese hele verk eller utdrag i klasserommet. Jeg argumenterer for at elevene gjennom lesing av hele verk får øve på å utvikle en mer helhetlig forståelse, og videre oppøver evnen til å tolke et verk hermeneutisk. Forskningsspørsmålet belyses gjennom en kvalitativ undersøkelse av en digital litterær samtale (DLS) om romanen Svart belte (2015) av Marianne Clementine Håheim, gjennomført i én klasse fra en videregående skole i den nordlige landsdelen. For å få en dypere innsikt i funnene er datamaterialet kategorisert etter syv kjennetegn på litterær kompetanse. I arbeidet med kategoriseringen støtter jeg meg til utvalgte analytiske verktøy og begreper fra både Sheridan Blau (2003) og Örjan Torell (2001). Analysen viser at elevene i stor grad evner å produsere egne tolkninger, samtidig som de spiller på hverandres utsagn underveis i dialogen. Et fåtall av elevene var villige til å utsette konklusjonen eller innrømme at de ikke kom noen vei i tolkningen sin, mens noen få viste tegn til å gi opp relativt tidlig i tolkningsarbeidet. En del av elevene stilte spørsmål til gruppemedlemmene sine i løpet av samtalen, men det var gjerne i sammenheng med at samtalen døde ut. Overraskende nok var det kun én elev som viste intellektuell sjenerøsitet gjennom evnen til å innrømme feil, og bruken av fagspråk var sprikende. Et interessant funn er at de gruppene som deltok sist i DLS også er de som viser flere trekk på litterær kompetanse. Gjennom DLS som metode kan en variere litteraturundervisningen også i et virtuelt klasserom, samtidig som en ivaretar det faglige fellesskapet og læringsutbyttet til elevene. Selv om det empiriske grunnlaget er relativt lite, kan det likevel vise en mulig metode for å utvikle litterær kompetanse i digital undervisning. | en_US |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/10037/22232 | |
dc.language.iso | nob | en_US |
dc.publisher | UiT Norges arktiske universitet | no |
dc.publisher | UiT The Arctic University of Norway | en |
dc.rights.holder | Copyright 2021 The Author(s) | |
dc.rights.uri | https://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/4.0 | en_US |
dc.rights | Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0) | en_US |
dc.subject.courseID | NOR-3983 | |
dc.subject | VDP::Humaniora: 000::Litteraturvitenskapelige fag: 040::Nordisk litteratur: 042 | en_US |
dc.subject | VDP::Humanities: 000::Literary disciplines: 040::Nordic literature: 042 | en_US |
dc.subject | Digital undervisning | en_US |
dc.subject | Litterær kompetanse | en_US |
dc.subject | Digital litterær samtale | en_US |
dc.title | Litterær kompetanse i et virtuelt klasserom. En undersøkelse av en digital litterær samtale (DLS). | en_US |
dc.type | Mastergradsoppgave | nor |
dc.type | Master thesis | eng |