Barn med utagerende atferdsvansker i barnehagen

Abstract

I denne kvalitative intervjustudien har jeg utforsket hvordan barnehagelærere beskriver arbeidet med å gi utviklingsstøtte til barn med utagerende atferdsvansker. Studiens problemstilling er:

Hvordan beskriver barnehagelærere arbeidet med å gi utviklingsstøtte til barn med utagerende atferdsvansker? Studien belyser tre forskningsspørsmål: 1. Hvordan forstår barnehagelærere barns utagerende atferdsvansker? 2. Hva vektlegger barnehagelærere i arbeidet med å gi utviklingsstøtte til barn med utagerende atferdsvansker? 3. Hvilke tanker eksisterer rundt gjennomføring av tiltak for å gi utviklingsstøtte til barn med utagerende atferdsvansker?

Studiens teoretiske grunnlag består av teori om spesialpedagogikkens levende diskurser, hvordan utagerende atferdsvansker kan forstås, beskyttelse- og risikofaktorer sett i lys av Bronfenbrenners teori, samt ulike utviklingsstøttende tiltak i mikro- og mesosystemet. For å besvare problemstillingen er det anvendt kvalitativ forskningsmetode, med en fenomenologisk tilnærming. Datamaterialet er samlet inn gjennom semistrukturerte intervjuer med fire barnehagelærere fra tre ulike kommuner. Studien viser at barn med utagerende atferdsvansker er en mangfoldig gruppe. Det framkommer beskrivelser om at barns utagerende atferdsvansker forståes som en indikasjon på underliggende årsaker, hvor barnet befinner seg i en vanskelig livssituasjon og trenger hjelp. I arbeidet med å gi utviklingsstøtte legges det vekt på systemrettede tiltak som personaltetthet, godt personal- og foreldresamarbeid og gode relasjoner. Barnehagelærernes tanker omkring planlegging og organisering av tiltak viser at det stort sett fungerer godt. Det som imidlertid viser seg å være utfordrende er å få til gjennomføringen i praksis, grunnet mangel på tid og personalet. Konklusjonen viser at slike utfordringer kan være på grunn av politiske føringer og ideologier som styrer. Dette fører igjen til at prioriteringer blir utfordrende i forhold til individrettede tiltak i det systemrettorienterte samfunnet.